Utbrent og humørsyk

Hei tirsdag.

Planen var egentlig å dra på sykehjemmet i dag, men jeg klarte rett og slett ikke å komme meg opp. Jeg begynner å slite med det jeg alltid sliter med når jeg får meg jobb, eller har vert for mye hjemme. Utbrenthet. Ikke klare å stå opp. Du føler deg bare deprimert og at livet er bortkastet. At livet gir null mening. På toppen av det hele var ikke hodet helt friskt heller. Fy flate som jeg er lei av dette. Helsa. Den psykiske biten av det.

Uansett. Det ble en tur i stallen i stedet. Det er alt for lenge siden jeg har vert hos min kjære hest Pål. Gammel traver som virkelig hater å være borte fra flokken sin. Han har jo så godt av det.

Vel. Resten av dagen skal jeg bruke på å vakse huset, gjøre matte – for eksamen er om bare noen uker… Og selvfølgelig trene. Jeg har nemlig laget meg en “day challenge” som jeg skal gjøre hver dag. Øvelsene tilsammen tar bare ti minutter så her er det virkelig no excuse!

♥ ♥ ♥

Fjols til fjells

For en helg!

Det er en påsketradisjon å dra på Geilo, noe jeg setter stor pris på. Det er godt å komme seg bort, selvom det bare er for en helg. Dette året klarte jeg å få med Emil på ski. Felix fikk bli hjemme sammen med Bella og de var så heldige å bli passet at store søstera mi. Det gjorde det lettere å dra fra de, selvom Felix var i hodet mitt hele helgen. Han begynner jo å bli ganske gammel og da blir man mer beskymret for å dra fra han.

Fredag kom vi seint frem. Skulle nesten tru folk kjørte litt fortere for å komme frem å la påskeferien starte, men den dagen var det motsatt. Helt fryktelig når det går tyve under fartsgrensen.. Selv om buffeen egentlig hadde stengt for lenge siden, hadde de holdt den åpen for oss. Det er service det! Så det ble både midddag og desert på oss. Baren stengte ti trur jeg det var, så det blei ikke veldig sein kveld. Noe som var greit med tanke på hvor lenge vi hadde kjørt.

Lørdag var det å ha på vekkerklokke så vi rakk frokosten. Jeg synes det egentlig er helt greit for da kommer man i gang med dagen fortere, enn om man ikke hadde noe å rekke. Etter frokost var det å skifte for så å kjøre til skiløypa. Kommer fortsatt ikke helt over at det blei ski tur. For det falt ikke helt i god jord hos alle, men fy flate å godt tempo og humør alle hadde. Selvom det var knall og fall på alle. Det er virkelig en tur jeg kommer til å huske lenge, og som jeg håper vi kan gjenta!

Etter skituren tok vi en matbit for så å dra i bassenget. Det gikk virkelig i ett. For etter bassenget fikk vi vel to timer før det var middag. Disse to timene brukte vi til å sitte ute å ta en øl.

Her er bilder av fire retter middagen. Glemte å ta bilde av hovedretten, men tru meg den var utrolig god. Husker jeg riktig så var det reinstyrkjøtt.

♥ ♥ ♥

Men, du ser jo ikke syk ut? Del1

I 2013 gikk jeg i første klasse på videregående. Jeg husker jeg hadde hatt kyssesjuken og jeg kom liksom aldri helt tilbake til den friske meg. Etter en samtale med legen kom vi frem til at jeg har migrene. Det var vel slik det hele startet, selvom det hele er ganske blurry for meg. Seks år senere har jeg fremdeles migrene, bare tyve ganger verre. Hver dag plages jeg med et hodet som ikke vil fungere. Som ikke kjennes bra ut. Som kjennes sykt. Som om det er en djevel inni hodet som leker med smerter. Tetter blodårene inn til hjernen. Stikker med kniv i tinningene mine. Blåser opp hjernen som en ballong, så den presser og dunker mot skallen.

Siste året på videregående ble delt opp til to år. Jeg klarte rett og slett ikke. De to årene sleit jeg også med angst mot å gå på skolen. Jeg måtte sitte lenge i bilen bare for å syke meg opp. Kapp gikk inn i klasserommet, satt meg ned og holdt kjeft. Snakket noen til meg, uansett hvem det var, økte pulsen og jeg fikk panikk. Jeg ville ikke at noen skulle se meg, jeg vil ikke snakke med noen, og jeg ville absolutt ikke være tilstedet!! Hvorfor måtte folk se meg?! Det endte med stryk i matte og ingen studiekompetanse.. Det er lett å sitte i etterkant å angre på at man ikke gjorde det bedre, eller ikke gjorde det annerledes. Men, jeg vet at skolen i de to årene var reine helvette for meg.

Nå, i 2019, har angsten blitt bedre. Hodet er en annen sak. Hodet er der og jeg kjenner det mer enn jeg ønsker hver eneste dag. De fleste forstår ikke hvorfor jeg er hjemme hele tiden, selvom jeg sier “jeg har kronisk migrene”. Jeg får gjerne et blikk som kunne sagt “Hva så? Alle har vondt i hodet. Det går over. Herregud så svak du er..”

I 2017 begynte min krangel med nav. Eller. Det var da jeg måtte forsvare at jeg faktisk er syk. At jeg ikke kan jobbe. At jeg rett og slett trenger hjelp. Dette er en av de verste opplevelsene mine noen gang, og det pågår enda. Det pågår fordi vi er to mennesker i dette hus hvor bare en har inntekt. Alle med iQ i hodet forstår at det ikke går. Det forstår altså ikke nav. Første møtet var å forklare de at jeg sleit med skolen på grunn av angsten. “Du har ikke angst, du har bare lavt blodsukker” lo de to som egentlig skulle hjelpe meg. Usikker ble jeg og bestilte legetime. Da legen fortalte hva angst er, husker jeg jeg sa “Men det er jo akkurat slik jeg har det, og de lo å sa jeg hadde lavt blodsukker”…
Ny veileder på nav fikk jeg og jeg krysset fingre for at ting skulle bli bedre. Flere samtaler hadde vi uten en eneste forandring. Flere ganger sa jeg “Jeg har ikke råd til å komme hit”. “Jeg har ikke råd til legetime”. Det er som om de/hun ikke hører.

 

Jeg ble kastet inn i jobbklubb. Her skulle vi skrive CV og levere den for å få jobb. Fint tenkte jeg. Jeg har allerede CV og får jeg jobb klarer jeg ikke bli i den. For hver gang jeg jobber ender det med at jeg må si opp. Det fordømte hodet blir presset for mye. Da sier det stopp og jeg blir liggende i sengen med depresjon og migrene om hverandre.
Delta gruppen var det neste nav slang meg inn i. Nav skrev “Helene sluttet i jobbklubben da hun mente hun var for syk til det”. Okay. Nå har de forstått noe vert fall. Delta gruppen skulle hjelpe meg til å kartlegge hvor jeg var hend. Noe jeg allerede viste, men det var de eneste pengene jeg fikk så jeg bet tennene sammen og møtte opp hver dag. Her møtte jeg en annen deltaker som ga meg gratis øre akupunktur behandling for migrene. Her gikk jeg tre ganger, og dessverre hjalp ikke det meg.
Sonans er der jeg er nå. Her vet jeg egentlig ikke hva poenget er. De har undervisning, det vil si det står en å snakker om forskjellige ting. De har ingen jobb å tilby. Veilederen jeg har er en av de snilleste jeg har hatt. Hun vil virkelig hjelpe meg og jeg setter så pris på det.

Hvis vi bruker februar som en forklaring på hvor mye jeg har migrene, vil dere få vite at av de 28 dagene februar har, hadde jeg migrene 20 av de. De resterende åtte dagene hadde jeg hodepine. Hva tok du av smertestillende da? Ingen ting. Du kan tenke deg at hvis man tar smertestillende for hver gang jeg har vondt, kommer de til å slutte å fungere og jeg sitter med ødelagt nyre, lever, kropp..

Det folk ikke tenker på er hvor vondt det er å ha vondt i hodet. Hvor hjelpesløs man er. Hvor grønnsak man føler seg da hjernen bestemmer seg for å slutte å fungere. Glemme alle ord. Hva du skal. Mitt største ønsket her i livet er å få unger. Skal man ha unger er det en del ting som bør være i orden, som for eksempel helsen til foreldra. Det sier seg selv at når du ikke klarer en 8 timer arbeidsdag, så klarer du ikke unger. Kanskje det ville ha gått, men det er jo ikke forsvarlig. Dette er den første tanken som slår meg. Jeg kan ikke få unger. Jeg kan ikke få den største gleden i verden fordi samfunnet ikke har det i seg å hjelpe de med usynlig sykdom. For ja. Migrene er nettopp det. Usynlig. Bare et få tall klarer å se at jeg har vondt, og det fordi jeg masserer hodet. ellers. Null og niks.

(Heldigvis har jeg ei katt som oppfører seg som en unge. Som elsker å ligge i armkroken og bli bært!)

Poenget mitt med dette innlegget er at vi må forandre vårt synspunkt mot skjulte sykdommer. Det er ikke bare migrene som ikke synes. Og betyr det da at vi ikke fortjener hjelp? At vi ikke fortjener et liv med økonomisk trygghet? Bare fordi vi ikke har et brukket bein? Bare fordi det vi sliter med ikke er så tydelig som å amputere armen? Livet vårt står rett og slett på stedet hvil. Vi kan ikke planlegge fremtiden fordi vi ikke har penger til det. Og vi har ikke penger til det fordi jeg ikke klarer å jobbe og for å sitere nav “Migrene er ikke en god nok grunn til å få støtte”… Hvorfor vil ikke samfunnet hjelpe de som har migrene. De som har en usynlig kronisk sykdom…

Er det en verden vi vil at ungene skal vokse opp i?

My go too cake: Oreokake

Det er mange ting jeg ikke får til. Og det er helt greit. Vanligvis bryr det meg ikke. Men. Når det kommer til dessert er det veldig frustrerende å ikke klare å bake eller lage den gode kaken alle snakker om. Heldigvis for meg, klarer jeg å lage oreokake. Den skal hverken heve eller stekes, så det er jo regne festen å lage den. Enkelt og raskt! For meg har alltid kremen på kaken vert den beste, og i oreokake er det jo stappfullt av krem. Så når jeg skulle få besøk av to gode venninner jeg ikke har sett på lenge, var det ingen tvil om hvilke dessert jeg skulle lage!

♥ 300g oreokjeks     ♥ 100g smør, jeg bruker melange     ♥ 200g philadelphia ost naturell     ♥2 1/2 dl melis     ♥ 3dl kremfløte     ♥ 1pk toro sjokkolademousse     ♥ 3dl melk    ♥ Ønsket pynt

Først smelter du smøret og blander det sammen med den knuste kjeksen. Videre heller du blandingen i formen du skal bruke. Jeg brukte 24cm i diameter form. Fordel det utover og trykk kjeksmassen godt ned så det blir en solid bunn. Så blander du philadelphia sammen med melis til du får en ostekrem. Når ostekremen er ferdig, tar du en ny bolle og lager krem. Så tar du halve av kremen oppi ostekremen og vender forsiktig sammen før du heller den over i formen. Det kan være lurt å sette kaken inn i kjøleskapet for hver gang. Det gjør ikke jeg, for når du først kommer i gang med kaken tar det veldig kort tid. Da blir det bare med surring om man skal sette den i kjøleskapet for hvert steg.

Så lager du sjokkolademoussen slik det står på pakken. Jeg bruker versjon en som er å blande den med 3 dl melk. Den ferdige sjokkolademoussen helles over ostekremen for så å helle over kremen som er igjen. Helt til slutt gjenstår det å pynte. Jeg liker egentlig ikke å pynte med oreokjeks, for de blir myke bare etter noen timer. Derfor liker jeg å pynte med strøssel. De blir myke de og, men det merker du ikke slik som kjeksen.

♥ Bon appetit ♥

Sykehjem, sol og påske

God morgen mandag, og velkommen skal du være.

Mandag har alltid vert en tung dag, men i dag følte jeg det var noe ekstra tungt ved dagen. Kanskje er det på grunn av en forkjølelse som begynner å titte frem sammen med allergien som har vart i en måned, og migrenen som aldri tar slutt.

Jeg ble sendt hjem fra sykehjemmet på grunn av forkjølelsen. Det er jo en viss fare for smitte og når du jobber med eldre mennesker er det best å være føre var. Utrolig kjipt å måtte dra hjem, for jeg vil jo så gjerne være på jobb å vise alt jeg kan og hvor effektiv jeg er. Men, heller det enn å smitte et gammelt menneske. Uff.. Jeg er så takknemlig for å få lov til å være i “jobb” på sykehjemmet. Det verste med det er migrenen. Den gjør at jeg ikke en gang klarer en halv dag. Jeg blir så frustrert!

Jeg pleier egentlig aldri å pynte til påske, men i år har jeg fått tre påskeliljer så da tenkte jeg jeg like gjerne kunne pynte med resten av påsketingene vi har. Det er kanskje litt rart å ha en påskelilje i en kjele, men etter at vi oppgraderte ovnen til en platetopp, har vi en del kjeler som ikke kan brukes. Denne kjelen er en av de og blir nå brukt som en potte. Rett og slett fordi vi fikk den til jul av moren til Emil som døde i januar.. Jeg kjente det ble helt feil å kaste eller selge den, og min nydelige nabo kom med ideen om å bruke den som en blomsterpotte til å ha på kjøkkenet. Genialt!

Selvom migrene og pollen allergi slår meg helt ut, er det så koselig at våren begynner å vise seg. Hestehov, solen som varmer, tørre veier og spreke dyr som er klare for sommeren! Det er jo så lenge lyst også. Det føles som dagen er lengre og det er virkelig helt greit så fort som denne klokken går!

♥ ♥ ♥

Her slapper jeg av

God kveld lørdag! 

For en helg. Her går det i ett kjør fra morgen til kveld. Jeg har begynt å våkne åtte av meg selv. Selv i helgene.. Utrolig kjipt, samtidig som det er deilig å starte dagen tidlig vert fall nå som det er så tidlig lyst. Selv om jeg stod opp tidlig så var jeg ikke mer effektiv enn vanlig. Der er det et forbedringspotensiale. 

Jeg var å hjalp en nabo som har kurs hos seg, i noen timer for så å få hyggelig besøk av ei annen nabo. Det er viktig å bli kjent med de du bor rundt og viktig å være åpen på å få nye venner. Uansett hvor mye eldre de er enn deg selv. Er det noe jeg har lært så er de eldre mye enklere å bli venner med. Og faktisk kunne prate i evigheter. De blir en blanding av bestemor/foreldre samtidig som venn. I stedet for å si “dette bør du gjøre” eller “dette bør du ikke gjøre” kommer de heller med sine erfaringer. Dette er noe jeg virkelig setter pris på, og som jeg skal bli bedre til å holde vedlike! 

Etter en lang og travel dag er det deilig å sette seg ned i lesekroken. Selvom stuen vår ikke er så stor, har vi klart å lage forskjellige soner. Tv stue i ene enden, spisestue i ene hjørnet og lesekrok i det andre hjørnet. Her slapper jeg virkelig av. Etter jeg fikk to bæreposer med bøker av vår kjære nabo, har jeg pent måtte begynne å lese. De kan jo ikke bare stå til pynt. Nå leser jeg en bok som heter “Jakten på rød oktober”. Kjempe spennende og jeg tenkte jeg skulle skrive litt om den når jeg har lest den ferdig. 

Stolen og puffen er kjøpt på ikea. Noe av det beste vi har kjøpt. Den er bare så god å sitte i! Bordene er fra Ikea. Hyllene er hjemmelaget av meg. Kostet meg ingen ting i forhold til hva jeg måtte ha betalt for å kjøpe de ferdig lagde… Teppe kurv er fra Hageland faktisk.   

Eggehakk: Lik oppskrift, forskjellig resultat

Eggehakk er en av mine go to retter når jeg enten ikke vet hva jeg skal lage, eller trenger mat fort. For eggehakk, som sikkert alle her vet, er både enkelt, raskt og godt. For ett år siden ca, begynte jeg å bruke mer chia frø fordi det er den beste kilden til omega tre. Bedre enn tran!! Problemet med å tilsette noe i eggehakken er at fargen forandrer seg fort fra smakfull gul, til ekkel brun. Jeg bryr meg ikke, men jeg forstår min kjære da han sier “det ser ikke så delikat ut da”. Så her er mine tips til eggehakk. 

 4 egg     ønsket tilbehør    ønsket krydder

Du pisker eggene sammen, dette pleier jeg å gjøre i selve stekepanna for å slippe ekstra oppvask. Så tilsetter jeg det jeg ønsker å ha oppi. På bilde med den brune eggehakken har jeg hatt opp i  en halv squash, en vårløk, 5krydder, en liten neve med knuste solsikkefrø og sesamfrø. På bildet med den gule eggehakken har jeg to vårløk, fem krydder, også her har jeg en liten neve knuste sesamfrø, solsikkefrø og chiafrø. Forskjellen er at jeg har valgt å legge frøene ved siden av og drysse på krydder rett før jeg skal spise. Det gjør at eggehakken forblir gul og fin. 

Tips: Ved å knuse frøene klarer kroppen å få i seg alle godsakene inni frøene. 


  

Travel, men vakker dag

God torsdag! Dette har vert en ganske forvirrende dag. Det har føltes som både fredag og onsdag… Dagen begynte ganske tidlig, ved å si hade til min kjære som skal på kose tur med jobben. Det blir nok deilig for han å koble ut litt. Selvom jeg selv skulle gjerne vert med.. Hehe. 

Været overrasket med å bli sol med litt blå himmel. 16 pluss var det. Utrolig deilig at det går mot vår. Sommer. Vi tre andre her i heimen har vert ute å lekt, tatt noen bilder og bare nøt været. Vi fikk opp ventilatoren i går, så nå for ti minutter siden stod jeg på kjøkkenet og bannet å svertet på denne komfyr vakten.. Hadde det ikke vert noe man MÅ ha, hadde den havnet i søpla med en gang! Etter å ha blitt påkjørt og hamret på! Til slutt fikk jeg det til, midlertidig løsning. Så mat ble det heldigvis! 

Altså se så nydelig! To dyr og et menneske som koser seg glugg i hjel sammen. Tenk at Felix nå blir 13 år gammel!!! Det blir ca 101 menneske år. Jeg har regnet det ut på agria sin nettside, og lærte man tar med størrelsen på hunden. Jeg vil si Felix er en stor hund, selvom han for meg ser ut som en liten teppe pisser. Haha, hva man blir vant med! Lille Bella blir faktisk tre, hvis jeg ikke tar helt feil. Uff, disse dyra våre vokser opp alt for fort. 

  

Urutinert

God kveld! 

Denne dagen har vert mye lik som dagen i går. Dessverre… Hundre ting å gjøre, men får bare gjort en brøkdel… Er det bare meg? Vel. Stuen oppe er heldigvis vasket ned, noe som har vert det som har plaget meg mest. Da vi pusset opp kjøkkenet kappet vi inne, så alt støve det brakte med seg fløy rundt i alle rom. Det er det slutt på nå og da er det så deilig å få vasket alt støvet bort. Nye gardiner er ferdig sydd og hengt opp. Resultatet ble kjempe bra! 

Dette blir kanskje et litt skryter innlegg over alt jeg har fått til.. Men jeg må få si at det er så digg å endelig ha et hodet som fungerer. Jeg vet ikke helt hva som har fått det til å fungere, men jeg nyter hvert sekund! Felix og jeg var lenge ute i dag. I det fine været! Bilen har både fått utvendig og innvendig vask, noe den sårt trengte. 

Tilbake til været. Selv om allergien er en pain, gleder jeg meg over det nydelige været! Altså. Sol, sitte ute uten en haug med klær på. God vår luft. Slippe å fyre i ovnen. Vi må nesten bare nyte det så lenge vi kan! Jeg slenger med et bilde av Felix, om noen lengter tilbake til vinteren. Det gjør ikke JEG!! 

Grove burgerbrød

God tirsdag! For et vær vi har fått de siste dagene. Det er virkelig bare å nyte. Blir nesten for dumt å sitte inne, for før man vet ordet av det så regner det… 

Uansett. Her kommer det en oppskrift på grove burgerbrød, som også kan brukes til rundstykker. Jeg bakte de i går og har allerede nesten spist opp alle… De ble sjokkerende gode og saftige. 

Til ca. 20 porsoner trenger du:

 7 1/2 dl vann      50 gram fersk gjær      2 ss olje, jeg brukte olivenolje      2 ts salt      2 dl sammalt rugmel                 2 dl sammalt speltmel      ca. 14 dl fibra mel     

Gjæren blander du ut i lunket vann, ca 37 grader. Så heller du oppi salt, olje, sammalt rugmel, sammalt speltmel og fem dl av fibra melet. La deigen elte noe, før du sper på med litt og litt fibra mel. Jeg brukte ca. 12 dl. Dette kommer an å deigen. La den heve på et lunt sted i 30 minutter, før du ruller den ut til ønsket store deler. Skal de bli burgerbrød er det lurt å gjøre de litt flate. Stek de på 225 grader på over og under varme i ca 15 minutter. Avkjøles på rist. 

Håper det smaker