Et overraskende besøk

Jeg stod på badet å sminket meg og prøvde å syke meg opp til å dra på skolen. Den indre meg var veldig nær ved å få viljen sin til å bli hjemme, men jeg klarte å droppe tanken å dra på skolen. Det gikk sakte, så alt for sakte. Jeg ble uvell av å sitte der. Så uvell at jeg ikke klarte å scrolle nedover på mobilen. Jeg ble bare svimmel og kvalm. Det er rart hvordan man skal få angst. Hvordan det kan påvirke og hva man skal gjøre for at det slår ut. Vi fikk gå før. Litt før. Det gledet meg. Jeg ser ned på mobilen. Mamma ringer. Jeg viste ho var i Sverige med mormor for å hente valp. Jeg blir mer stresset for jeg vil rekke å ta den. Læreren slutter å prate og det er tydelig vi har sluttet. Jeg brår tar mobilen og ho lurer på om jeg er hjemme. De sto nemlig uten for. Jeg dro på meg jakken og tok med meg sekken og løp til bilen. Selvfølgelig havner jeg bak noen sinker som bare gjør meg enda mer stressa. Jeg tok meg selv i det, pustet og roet meg ned. Hva hjelper det å bli stresset? De venter jo til jeg kommer. 

Der. På plenen. Mamma, mormor og lille valp Cora. Jeg parkerte bilen. Løp ut. Satte meg på huk og herfra var oppmerksomheten min rettet mot en. Cora. Det tok litt tid før hun våget seg bort til meg, der jeg satt på gresset. Når hun først våget seg bort virket det som om vi ble veldig gode venner. Noe så utrolig søtt. Jeg husker så godt hvordan Aske var når han var valp. De er jo bare til å spise opp. Vi hetet Felix etter en stund. Ho blei litt skremt stakkar av den store, brå, glade hunden som kom løpende ut. Selv om dette var første møte gikk det veldig fint. Cora var veldig nysgjerrig og jeg regner med at Felix roer seg. Han er jo bare så glad i besøk. Av store og små. Mennesker og hunder. 

Da de skulle gå var det som et stikk i hjertet mitt. Det var nesten like før jeg begynte å gråte. Haha. Helt merkelig. Jeg blir så følsom og vil ha alt det andre har, spesielt når det kommer til slike små tasser. Jeg vet de blir større, skulle ønske de ikke ble det, men de er like fine og søte uansett!! Det var virkelig et fint besøk selv om det gjorde litt vondt å si ha det, enda de ikke er mer enn femten minutter unna. 

Hvor nydelig går det an å være!

Vår dag

Det er så utrolig deilig med slike dager som dette. Nesten helt vindstille, blå himmel og en sol som varmer. Det å våkne opp til sol er bare det beste jeg vet! Du får så mye energi og glede av det. Det gir en liten følelse av det å kunne slappe av, nyte den fine dagen og ikke gjøre noe. Det er nettopp det jeg har gjort. Ingenting. Jeg har selvsagt gått noen turer med Felix også måtte jeg ut for å handle litt små ting. Ellers har Felix koset seg ute i sola og jeg håper bare dette fin været varer! Jeg føler det gir så mye frihet. Du kan gå ut om du vil det, uten å bli søkk våt. 
Nå må jeg nesten bare løpe. Jeg og Jeanette skal ri en liten kveldstur. En super slutt på dagen 😀

Du har blitt det kjæreste vi har

For litt over et år siden tagget jeg min kjære i en annonse. Annonsen handlet om en elg hund fra Fod som trengte nye eiere. Dette var få måneder etter at vi hadde flyttet sammen og på den tiden var jeg veldig mye hjemme alene. Vi hadde snakket om å hente katten til moren og faren hans, vi hadde til og med fått godkjent ønsket vårt av dem. Dette var noe jeg hadde veldig lyst til, og på en måte angrer jeg litt på at vi ikke hentet katten. Uansett. Kort stund etter jeg hadde tagget han, ringte mobilen min. Det var Emil. Jeg svarte og han spurte “Skal vi hente hund?” ehhh… Hæ? Jeg hadde egentlig ikke ment noe ved å tagge han. Det var liksom litt tull fra min side. Selvsagt ville jeg ha hund, men jeg trudde det var noe vi måtte vente lengre på. Etter mye prating la vi på og jeg ringte Fod. Der var de veldig skeptisk på å gi oss hund. Hvorfor? Rett og slett fordi jeg var for ung. Elg hunden var det flere jegere som var interessert i, så den ble det avslag på med en gang. Dagen etter dro vi til Fod for å ha et lite møte. Der svarte vi på mange spørsmål. Spørsmålene var som dette: hvor skal hunden sove om natten? Vi skrev at hunden skulle få hele huset om natten som på dagen. Spørsmålene var rett og slett skrevet slik at vi skulle ha planlagt litt. At det ikke var et impuls kjøp. Helt ærlig må jeg si at når det gjaldt oss, så var det litt impuls kjøp. Men vi begge er oppvokst med hund (++) så vi viste hva vi gikk til. Vi fikk så hilse på Felix. Jeg ble litt skuffet, siden jeg hadde sett en annen hund jeg ville ha som het Diesel. Vi spurte om han, men han var utilregnelig. Siden vi var/er så unge og sjansen for en unge i nærmeste fremtid var der, ville de ikke gi oss han. Ser den. 

Felix ja. Hvor skal jeg begynne. Da vi kom inn i rommet så vi fire hunder i hvert sitt “rom”. Ørene ble fort ømme. Alle tre bjeffet og lurte fert på hvem som kom. Helt innerst. Var det én som holdt kjeft. Bare stod å logret. Felix. Sindre fra Fod lokket opp døra til Felix og ut kom en diger hund løpende rett mot oss. Vi satt oss ned for å hilse, litt redd for å bli løpt ned. Han luktet så vidt på oss. Vi var ikke spennende i det hele tatt. Men like glad var han. Så på oss, løp rundt å snuste og logret. Vi gikk så inn på et lite rom slik at vi skulle komme oss vekk fra de andre hundene. Var vi mere interessante nå? nei. Vi gikk så tur med han. Jeg trur jeg aldri, ALDRI har gått tur med en så stresset hund som att på til drar som en hest. Emil og jeg byttet på med å leie han og jeg husker vi slet med å holde han igjen. Vi fikk null kontakt med han. Nå skal det også sies at det var snø og glatt ute. Vi er ikke så svake altså. Etter en liten tur ble vi sendt ut i et stort inngjerdet området hvor vi kunne leke med han. Bli litt bedre kjent. Null kontakt der og. Helt til. Vi fikk en ball og da ble vi kule da!! Vi fikk lekt litt med han, men fant fort ut at han helst ville leke alene. I slutten av dagen spurte Sindre om hva vi synes. “Når kan vi hente han?” jeg tuller ikke. Det var det første vi spurte om. Vi kunne få han nå, men de ville helst at vi tenkte litt over det. “Er dere fortsatt interessert kan dere hente han i morgen”. Okay. 

Torsdag. Denne dagen gikk så sagte. Da Emil kom hjem var det rett ut til Fod å hente vårt nye familiemedlem. Den åtte år gamle Felix. Vi skrev under og dro hjem. Det tok lang tid før han kom til ro inne i huset. SÅ mange rom å snuse i!! Vi satte oss ned i sofaen og ventet til han var ferdig. Da det var senge tid ble han med inn på rommet og fikk plass under vinduet, nesten ved siden av sengen. Sov hele natten og var hjemme alene uten null problem neste dag. 

Nå har vi hatt han i litt over et år og det kunne ikke gått bedre! Ja, vi merker at vi ikke har hatt han siden han var valp. Men det er veldig lite. Vi er så glade i han og selv om han er en Fod hund, så har han lært seg reglene vi har satt. Gjør dere noe for dyr som ingen vil ha? 


 

  

 

Volvodagen

Dagen i dag startet veldig brått. Vi ble nemlig vekket av at Emil sin mobil ringte. Er det noe jeg hater, og sikkert mange andre også gjør, er de forferdelige tonene mobiler er innlagt med. Det verste er at jeg rekker å våkne, høre på melodien en stud, bli irritert for så å måtte vekke gubben fordi han ikke har våknet… Og som om det ikke er nok, så skal han ta telefonen og snakke alt for høyt pluss at han beveger på seg slik at jeg føler jeg er på en båt der jeg ligger. Vel. Tilbake til saken. Faren hans ringte vel rundt halv 10, for å si i fra om at Volvo hadde demo dag for Volvo trucks og Volvo maskin. Da var det bare å hoppe ut av senga, hive i seg noen brødskiver, gå ut med hunden og fyke av gårde til Gardemoen. Jeg må si jeg hadde lite lyst til å dra ut i dag tidlig, men et av mine mål er at vi skal finne på mer sammen. Vi er alt for mye inne og gjør egentlig alt for lite, så det der hadde vi bare godt av. I bilen på vei til Gardemoen fikk jeg vite at eneste grunnen til at gubben ville vi skulle dra var for at jeg skulle få kjøre lastebil. Haha. 

Gubben fikk ønsket sitt oppfylt. Det tok sin tid før vi kom så langt. På de aller fleste ville “sjefene” der at man skulle ha lastebil lappen, så jeg fikk bare sitte på med Emil. Var veldig greit det altså, men det er jo best å kjøre selv. Alt som skjedde her var veldig utenfor min komfortsone, men det jeg skjente på mest var at Emil ikke fikk være den som “øvelseskjørte” med meg i lastebilen. Det var veldig ekkelt der og da. Det å få beskjed om at noe blir annerledes enn det man har syket seg opp til, er for meg litt ille. Derfor var det veldig bra lærdom for meg at det faktisk gikk bra og at han som lærte meg var så rolig som han var! Dette er en FH540, som veide ca. 40-50 tonn. (denne hadde litt last i planet). 


Ei glad jente som har litt mye adrenalin i kroppen!


Dette er en av de største gravemaskinene Volvo har. Dette er en EC380E gravemaskin som kan veie alt fra 37-43 tonn. Dette var utrolig gøy og jeg er sikker på jeg kunne sittet her i flere dager! Det eneste jeg synes var litt ekkelt var at jeg kjente bevegelsene veldig når jeg gravde. Føltes litt ut som om jeg tippet eller ja. Men gøy, det er det ingen tvil om at det var!! 


Siden min kjære jobber i Volvo maskin og bruker mye energi og tid der, er det gøy for meg å kunne kjøre noe han driver å reparerer hver dag. Her kjører jeg en dumper med last. Den veier rundt 80 tonn. Jeg fikk ikke kjørt hjullaster, noe han også reparerer, men vi skal tilbake igjen! 

Nå er det stengt, men i ca to uker fremover har Volvo åpent for bare kunder. Så 5-6 mai, er det åpent for alle. (så vidt jeg har skjønt). Da skal vi ta med oss min far, som ble veldig sjalu da jeg sendte han snapp, og en venninne! Jeg gleder meg som en liten unge!! 
Er dere interesserte i Volvo eller bare er nysgjerrige kan dere gå inn på Volvo å titte litt. 

 God kveld