26 grader viser gradestokken inne, noe jeg er veldig i tvil om fordi det kjennes ikke slik. Det føles ut som det er minusgrader inne, for her sitter jeg i sofaen med fyr i ovnen og fryser. Det føles virkelig ikke som 26 grader! Nå vet jeg ikke helt om jeg skal stole på denne gradestokken, men jeg har blitt en skikkelig frysepinne i det siste. Jeg trudde man kanskje ble vant med kulda jeg, men for meg så er det helt motsatt. Veldig rart.
Det har jo vert fantastisk fint vær de siste dagene, noe som ble tatt i mot med et smil. Det er så deilig å kunne gå ut uten å fryse av seg nesa, eller bli snødd ned. Vi brukte finværet til å gå lang tur med Felix HVER dag!! Det var så deilig, og det er tydelig at han satte pris på det. Det er når det blir fint vær hvor barnsligheten min kommer enda bedre frem. For da går det i full fart ute med lek og tull. Det er jo gøy med snø, selv har jeg fått veldig nok av den, men når man hører den smelter bort blir det litt gøy igjen. Nesten som at man tar farvel med en siste snø lek.
Nå i dag er det jo ikke akkurat like fint vær, pluss at det er kaldt… Jeg merka hodet mitt fløy avgårde til Hellas. Til sol og varme! Selv min bedre halvdel drømte seg bort til varmere strøk. Det skjer veldig sjeldent at han ønsker å dra til et varmt sted. Han elsker snø og kulde, og sliter veldig når det blir for varmt. Men, nå har vi hatt snø og kulde ganske lenge, så sommer og varme hadde smakt! Hadde jeg hatt penger å spytte inn så hadde det nok blitt en tur til varmere strøk om ikke så lenge. Men slik som det er nå så har jeg ikke samvittighet til å dra noe sted uten å være med å betale. Det er en følelse som ikke er god… Så da får jeg heller sitte her å se på bilder fra min første fly tur!
