Ligg stille da!

Foto gleden veltet over meg. Jeg løp for å hente kameraet som lå nede, løp opp og listet meg mot henne. For der, i spisesofaen, lå ho. Ett bilde ble tatt og jeg skjønte fort at det ikke var greit. Blikket hennes var drepende og kroppen klar til å angripe. Bare ett til. Du er jo så søt, sa jeg til henne i håp om at ho skulle forstå og gjøre seg til. Hvis ho forstod så ga ho faen. For det eneste jeg fikk var et slag på hånda med klør som boret seg inn i huden min. Hun lå å vred på seg og tok tak i reimen på kameraet. Greit, tenkte jeg. Jeg kan ta bilde av deg uansett jeg. Bildene blei så som så. 

For dere som har katter og liker å ta bilde av de, forstår sikkert hva jeg mener. Vår vakre Bella er virkelig ikke fotogen. Det har ho aldri vert. Mens søstera hennes, som dessverre døde, var fotogen. Ikke veldig, men mer enn Bella. Før jeg gikk for å ta bilder av henne, hadde jeg tatt noen bilder av Felix. Og han er så lett å ta bilder av. Jeg ble kanskje litt høy på meg selv og trudde jeg skulle klare å ta bra bilder av katta også. Men mer feil kunne jeg ikke ta. 

Sånn kan det gå..

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg