hits

Før gjestene kommer

For mange er det stress og et ork å få gjester. Hele huset skal ryddes og for mange er det helt uoverkommelig. For meg er det faktisk litt gøy. Jeg elsker å ha orden og struktur rundt meg, så når vi får gjester er det sjeldent det blir stress rundt ryddingen. Her går det mer på mat lagingen. DET er stress det. Passe på at du starter med det som må koke lengst eller at ting ikke brenner seg osv. Nei, uff.. Klarer jeg å unngå å servere mat så gjør jeg det! Når det kommer til rydding så er jeg rett og slett mester på det og derfor ønsker jeg å komme med noen tips, som kanskje kan hjelpe dere til å få det mindre hektisk før gjestene kommer. 

1. Begynn tidlig. For at jeg skal huske alt jeg mener trengs å gjøres før gjestene kommer, skriver jeg lister. Jeg klarer å holde meg til en liste, hvor jeg sorterer de forskjellige oppgavene etter hvor viktige de er. Det jeg gjør først er å gå rundt i huset og skrive opp alt jeg må og ønsker å gjøre. Så setter jeg meg ned for å skrive den virkelige listen. Det som må gjøres skriver jeg øverst og overskriften er gjerne to eller en dag før vi skal ha gjester. For da blir det slik at alt er gjort før dagen og jeg trenger ikke stresse noe med ting som står igjen. 

2. Gå over med en mopp. Selv om jeg støvsuger og vasker noen dager før, går jeg alltid over med en engangs mopp. Det gjør jeg bare for at det skal lukte rent. Haha. Når man har hund og katt må man nesten støvsuge å vaske hver eneste dag, og da er det fint å kunne få vekk litt rett før gjestene kommer. 

3. Badet. Badet trur jeg er en av de viktigste rommene for min del som må være rent. Speil, do og vask. Vi tar alltid en titt over badet samme dagen som gjestene kommer, for det kan fort bli ekkelt på badet. 

4. Kjøkken. På grunn av listen har jeg nok tid til å kunne konsentrere meg om kjøkkenet. For det som står igjen er noe Emil vanligvis gjør, mens jeg tar med av maten og rydder det jeg kan rydde på kjøkkenet. 

5. Fordeling. Det er viktig. Hvis du er like perfeksjonist og stresset som det jeg er, så er det viktig å få hjelp. Vår fordeling varierer litt i begynnelsen, men er stort sett slik at jeg begynner med de viktigste tingene. Så når dagen kommer gjør han det siste som står igjen og går over alle rom for å se at det ser greit ut. Det er veldig fint at vi begge er opptatt av at huset skal se bra ut. 

De fleste tingene ser jeg går veldig inn i hverandre, men det er slik rydding og forberedelser er. Mitt beste tips er ikke å ha det ryddig hele tiden, men ha struktur. Det mener jeg med for eksempel: Hos oss har vi ekser nesten overalt. Sånne esker som ser bra ut og som står til interiøret. For når det blir rotete og vi skal rydde, vet vi hva som skal i hvilken eske. Det er så greit. Mitt andre tips og som gjør ryddingen lettere og raskere er å ta med seg oppvask kurven, vi har en i gummi som er lett å håndtere, rundt i huset. Jeg begynner gjerne med stua. Det som ikke skal være i stua legges oppi kurven. Så neste rom. Og slik fortsetter du. Klart kan det hende du må gå tilbake til stuen om det var et lys på kjøkkenet som skulle dit. Men alt er i kurven så du slipper å fly hit og dit og bruke masse unødvendig tid. Dette har vert fall fungert utrolig bra for min del. 

Søt start på uken

God ettermiddag, det begynner vel kanskje å bli mer god kveld?
For nesten en uke siden skrev jeg innlegget "Klarer dere gjette hva jeg har laget" og nå tenkte jeg å komme med både svaret og oppskriftene. 
Den første retten var pistasj is. Jeg er ikke helt fornøyd med oppskriften, for isen ble med is krystaller enn is. Dårlig forklart? vel. Den smakte godt, men neste gang skal jeg prøve å ha i litt mindre pistasj nøtter og ha i melk eller fløte. Det trur jeg kommer til å gjøre isen mye bedre! 

 4 dl kokosmelk    2,5 dl mandelmelk    85g honning     1/4 ts fiberhusk    1/2 ts mandel ekstrakt     160g usaltet pistasjnøtter uten skall

Bland alle ingrediensene i en blender og kjør dette i 2-3 minutter. Når blandingen har blitt jevn og fin heller du den over i en boks/form og setter den i fryseren. Etter ca. 2 timer er den klar til bruk. * Jeg erfarte at den trenger litt lengre tid. Vår stod i fryseren i ca 3 timer og var fortsatt rennende i midten. Det jeg kom på da jeg tok bildet var at vi kunne hatt oppi litt grønn farge, så ville isen ha fått vert fall en mer pistasj farge. Pistasj isen er utrolig god med både bringebær og blåbær! 


Oppskrift nummer to var eple chips. 

 2 epler    søtning    kanel

Sett ovnen på 100 grader. Skjær opp eplene i tynne skiver. Oppskriften sa "ved hjelp av en ostehøvel" men jeg fikk ikke det til. Jeg skar eplene i så tynne skiver jeg klarte ved hjelp av en kniv. Legg eple skivene på et bakepapirkledd stekebrett og dryss over med kanel og søtning. Jeg drysset kanel og søtning på begge sider. Tørk så eplene i ovnen i 1 time. Ønsker du chipsene mer crispy snus eplene og tørkes en ny time. La de avkjøles etter steking slik at de får tørket og blitt ordentlig sprø. Disse eplene kan du bruke til frokost yoghurten din og masse mer. Overraskende godt! 

Dette gjør jeg for miljøet

Hallo Mandag! 

Vi kan vel alle være enige om å ta vare på vår planet er viktig, og at vi ikke er så veldig flinke til å ta vare på den. Det finnes jo mennesker som er helt ekstremt flinke og tenker på alt, men hjelper det når største parten ikke gjør noe? Jeg vil derfor ikke bare dele hva som går inn på meg, men også  dele hva vi gjør for miljøet. Det er ikke tip top, men vi gjør noe som faktisk er viktig og LETT, og noe alle kan og burde gjøre. Advarer mot triste og sterke bilder. 

1. Plast. Jeg har sett en del videoer og bilder av havet som har sin egen øy av søppel, og dyr som får i seg søppelet eller surrer seg inn i det. Begge deler er dødelige og smertefulle hendelser. Man kan også se søppel langs veiene. Det synes jeg er sykt. Alt jeg noen gang i hele mitt liv, helt ærlig, har kastet ut av bilvinduet er tyggis. Det er jo ikke akkurat bra det heller, men bedre enn veldig mye annet. Også er det dere med hunder, som plukker opp møkka å trur dere har gjort en fantastisk jobb. Og det har dere mest sannsynlig hvis dere kaster posen etterpå. Jeg har sett så mange hundeeiere som bare setter fra seg posen. Seriøst? Jeg kan skjønne det er ekkelt å ta opp møkka, men når d først har gjort det verste - hvorfor kan du ikke da bare kaste posen? Jeg kunne skrevet lenge om dette temaet men jeg trur dere skjønner poenget mitt. 

2. Bokser i form av brus bokser og hermetikk. Dette finner man også langs veien, og det verste er at dette kan komme inn i maten til for eksempel kuer. Det har det vert mange saker på, hvor biter av disse boksene har funnet veien inn i magen på kua og skjært opp alt i sin vei. Hvor grusomt! Tenk om du skulle spist det. Du vil jo rett og slett blø i hjel med forferdelig store smerter. 

3. Glass. Dette er spesielt stort problem på strender og sikkert ved utesteder i byen. På stender er det kanskje verst, siden det flyr mennesker i alle aldre barfot. Glass kan knuses til så små biter at det kan være umulig å se bitene. Men selvom man ikke kan se bitene, betyr ikke at man ikke blir skadet av de. Så klart blir ikke skadene så store, men jeg har selv fått et lite glasskår i foten og det er ikke godt. 

4. Mennesker som ikke kildesorterer. Hva er vanskelig med det egentlig? IKEA har utrolig mange fine "esker" eller løsninger til denne utfordringen. Så her er det faktisk ingen unnskyldning! 

Det er sikkert masse mer i dette temaet som irriterer meg, men disse fire tingene er det viktigste tenker jeg. Emil og jeg er ikke de beste, men vi er heller ikke de verste. Jeg synes noe av dette er veldig vanskelig og da tenker  jeg spesielt på shopping. For jeg har hørt at man heller skal kjøpe brukt enn nytt, og det synes jeg høres kjempe bra ut og er noe jeg har satt på listen min som jeg skal prøve ut. I nå tid gjør vi det grunnleggende ved kildesortering. På vårt kjøkken finner dere følgende: 
Søppelkasse - som står under vasken.
Matavfalls kasse - som står i det andre skapet under vasken.
En IKEA "bag" som henger på veggen og er til papp. 
En plastpose som henger på veggen til pant. 
På benken vår blir det samlet glass, hermetikk og andre ting som etterhvert blir tatt med ut til sin post. For i Hobøl er det veldig lett å ta et eget grep. Der søppelkassene står er det en til restavfall, papir - som det stort sett er alle andre steder. Nå vet ikke jeg hvordan det er for andre steder enn i Hobøl, men vi har to  middels store ekser for matavfalls posene og en stor eske for glass/hermetikk. Så da er det bare å fylle opp så fikser søppelbilen resten! Virkelig luksus. Panten panter vi jo, og klær kan vi kjøre på butikken. Hvorfor er det så vanskelig? 

Traff jeg nysgjerrigheten deres kan dere lese mer om de forskjellige tingene i linkene under:
Enorme søppel mengder truer med å utrydde dyreliv
Forskning 

(Alle bildene er hentet fra google.no)

Da var det gjort

Hei og god Fredag! Om bare noen timer er det helg noe som er utrolig deilig. For meg blir det kanskje litt jobbing videre, ikke i ordentlig jobb, men med utdanning. Jeg har nettopp bestilt bok til å ta opp matten, i tillegg til å melde meg på kustet hos nki. Hvor spennende! Jeg merket at jeg fikk en helt annen følelse da jeg hadde meldt meg på kurset, enn da jeg bare har snakket om det. For nå er det jo virkelig! Jeg har virkelig meldt meg på og kommer jeg inn så blir det 12 måneder med møkka matte. Haha. Jeg skjenner jeg gleder meg en del for da har jeg kanskje litt å gjøre om dagene hvert fall. 

Har du en erfaring med nki eller andre nettstudier? 

Oppskrift torsdag: Søtpotetsuppe

Søtpotet suppe er en av de beste suppene jeg vet om. Det er bare så godt og jeg må vel kanskje si at denne oppskriften er en del bedre enn "søtpotet suppe ala Helene". Det du trenger er: 

 400g søtpotet      0,5 hvitløk      1 stk sjalottløk     Salt og pepper      1-2 ss kokosolje til steking      1 boks lett kokosmelk      1 ts yoghurt naturell      1 1/2 chili      2 dl vann      1 grønnsaksbuljong      bacon etter ønske

Det første du gjør er å skrelle og skjære søtpoteten i biter. Finhakk chili, hvitløk og løk og ha det i en kjele med olje og søtpotetene. La dette surre i et par minutter på medium varme, før du rører inn kokosmelk, vann og grønnsaksbuljong. La det koke opp, følg med på varmen - kanskje du behøver å skru ned litt, for nå skal det småkoke helt til søtpotetene blir møre. Når søtpotetene er møre tar du kjelen vekk fra platen og bruker en stavmikser for å mose alt til en jevn suppe. Nå er suppen ferdig. Du kan godt sette den på platen en siste gang for en liten varming, eller du kan avkjøle den for så å varme opp igjen senere. 

Helene sin oppskrift bedømmelse:  
Denne oppskriften har jeg funnet på suntoggodt.no  og denne overrasket. Vi prøvde nemlig en annen oppskrift (som jeg skal dele veldig snart) og den var ikke god i det hele tatt... Jeg brukte rødløk i stedet for sjalottløk, fordi jeg har fått sansen for rødløk. Jeg vet ikke helt hvorfor, kan ingenting om løk, men rødløken er bare en favoritt. I oppskriften står det at dere trenger yoghurt og at den skal røres inn i slutten. Jeg valgte å ha yoghurten på bordet så vi kunne ta om det var ønskelig. Jeg smakte ikke veldig forskjell på med og uten yoghurt annet enn at chilien ble kanskje litt svakere(?). Slik jeg forsto oppskriften så mener de fersk chili, det glemte jeg å kjøpe så jeg brukte pulver noe som fungerte veldig bra. Til steking brukte jeg olivenolje rett og slett fordi kokosoljen spruter utrolig mye, og jeg er ikke noe glad i å bruke den til steking... Alt i alt er denne retten noe å anbefale og spesielt med bacon!! Det går også an å putte opp i gulrøtter og selleristenger, noe jeg har gjort en del ganger. Det blir en litt annen smak, men fortsatt like god og sunn!!

Klarer dere å gjette hva jeg har laget?

Hola! Jeg har nå stått på kjøkkenet i kanskje toppen en halvt time og har på den tiden rukket å lage to forskjellige mat-ting. I stedet for å bare legge ut oppskriften tenkte jeg det kunne vert gøy å se om dere klarte å gjette. Jeg selv elsker slike gjette konkurranser selv om det ikke blir noe premier, det er bare så gøy å se om man får rett! Siden jeg ikke kan gi noe premier, tenkte jeg at en liten "blogg deling" av den som gjetter riktig eller er nærmest. Dere får selvfølgelig noen hint pluss bilde av ingrediensene jeg har brukt. Oppskriftene på det jeg har laget kommer ut uansett om noen gjetter riktig eller ikke.  Kanskje jeg også har noen oppskrifter til andre ting dere gjetter! 

Den første mat-tingen jeg har laget er noe man har i fryseren, serveres kald og er regnet som en dessert. Prøv gjerne å gjett hvilken type også. 
(Den lille glass flasken nederst er mandel ekstrakt). 

Den andre mat-tingen er kanskje også enn dessert, men jeg vil egentlig si at den heller mer mot godteri. Det er crispy og mange spiser noe ala dette, bare laget med noe annet enn epler. 

Trur du du vet svaret på den ene eller begge? 
Ta å legg igjen en kommentar da vel!:-D

Takk for at du er du

I dag hadde jeg bestemt meg for å være effektiv å få gjort ting i huset, og ikke irritere meg over at ingen ting er blitt gjort på flere dager. Det begynte greit. Klesvask på, klesvask ned, tomme malingsspann ut, søppel ut, oppvasken ikke på... for der stoppa det nemlig. Oppvaskmaskinen vår stod igjen fra de gamle huseierne, så den er ikke akkurat ny. Jeg har ønsket meg ny oppvaskmaskin ganske lenge, siden jeg synes det er på tide og den vasker ikke opp så bra. I mitt hode, vasker den ikke bra. Etter den ble skrudd på, ble den fort skrudd av igjen. Fordi den lagde en lyd den aldri pleier å gjøre. Min kjære fikk da melding om en ødelagt oppvaskmaskin. Kunne nesten høre fortvilelsen hans og pengene som flyr forbi. Jeg måtte da begynne å vaske opp en full oppvaskmaskin, pluss mer, for hånd. Og med det hang jeg bak med alt annet jeg sku gjøre.

Min kjære kom så hjem etter jobb og gikk rett opp til oppvaskmaskinen for å god snakke litt før den blir byttet ut. Etter kanskje ti minutter kommer vannet og maskinen vasker lykkelig opp, mens hus kona ble litt furt. Furt for å ikke få ny oppvaskmaskin. Haha. Men fy søren. Han slutter aldri å overraske meg med hva han får fikset. Jeg har virkelig verdens mest handy mann og det er jeg blitt veldig bortskjemt med!

Grunnen til at oppvask streik var:

I går skulle jeg sette på denne fulle vasken, men glemte å skru på vannet til maskinen. Da jeg skrudde på vannet var det forsent og maskinen kom med en rar lyd. Jeg huska den, for det er jo ikke første gangen jeg glemmer dette vannet... så jeg gjorde det jeg husket Emil gjorde den gangen. Lokke opp, skru av, skru på og lokke igjen. Funket ikke. «EEEMIL, Vaskemaskinen er ødelagt!» (for alt er ødelagt hvis jeg ikke får det til med en gang). Han gjorde et forsøk og failet. «Da må vi vente litt til, før vi prøver på nytt». Litt til ble til neste dag, og den fungerte ikke da heller. Lite viste jeg at den trengte hjelp med å nullstille seg... så nå vasker den opp, glad for å ikke bli byttet ut...

God tirsdag :-p

Klær problem

Hvilken bukse syntes dere passet best til resten av antrekket?

Hva synes dere? Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg for hvilken bukse som passer best..

Oppussingen tar aldri slutt

Hei og god mandag! Jeg ga ikke veldig mye lyd fra meg i helgen, fordi humøret var absolutt ikke på topp. Enkelte ganger er det et slit å være jente, eller dame/kvinne... Disse humørsvingningene altså. Hva skal vi med de?... Nok om det. Vi driver også å maler taket og veggen over trappa som har stått stille i kanskje et år. Vel, det har jo ikke gjort noe og det har sett helt greit ut, men nå, siden jeg er hjemme hver dag, måtte jeg gjøre noe! Så da må jeg prioritere det. Det å male tak er virkelig ille og det mest kjedelige som finnes! Jeg har mest lyst til å droppe hele greia og si at taket ser bra ut, men greia er at jeg kommer til å irritere meg over alle skillene i taket, så da er det best å male en gang til å bli ferdig. For jeg trur, og håper, at det trengs bare et strøk til! Så er det listene, men det er null problem! 

ohh.. Blir helt utmattet av tanken på dette.. I tillegg glemte jeg en stripe med veggmaling!!! EN STRIPE... Jaja, den malingen skal opp igjen så det går jo bra. 


Dagen min startet med å være utrolig trøtt i trynet. Opp måtte jeg for å klare å bli ferdig med det meste på planen før Emil kommer hjem. Klokka gikk helt fra meg og plutselig var klokken ni og jeg hadde ikke gjort noe! Turen bar så til Askim for å kjøpe mer maling, så til ski for å kjøpe mer blekk og diverse ting. For så å dra på butikken. Klokken er nå bare litt over tolv og det er bare maling som gjenstår. Så det blei ikke så galt likevel! :-P

Er det bare meg?

I går var det jo helt strålende vær noe som er velkommen her hos meg. Felix og jeg måtte ut på en tur på ettermiddagen, og jeg hadde for en gang skyld tatt på meg litt fine klær. Jeg hadde ikke pyntet meg, men det var heller ikke joggebukse. Uansett. Ut på tur bar det. Det var ganske vått på veien fordi sola smelter jo snøen, det er jo logisk. Det jeg ikke tenkte på var at for hvert steg jeg tar, spruter sølevannet opp på buksen min...

Har du sett noe så kjipt.. Det går jo vekk i vask, men så begynte jeg å tenke på alle andre mennesker. Sånn som Caroline Berg Eriksen som viser outfit nesten daglig. Skjer det med henne?? Skjer det med flere? Det gjør vel det. Haha. Løsningen ble jo å bytte bukse, som egentlig passet ti ganger bedre til resten av klærne, enn den møkkete buksa gjorde! :-p

Gleden av dyr

I innlegget "Slitsomt med hund" og "Et styr med katt i hus" skrev jeg noen av mine negative tanker om det å ha hund og katt. Det ble kanskje litt dumme ting som man må akseptere kommer med å ha dyr. To ærlige innlegg uten filter, og nå kommer det et litt mer positivt innlegg om å ha dyr.

Det er ikke slik at jeg angrer over å ha hentet Felix fra FOD eller Bella fra naboen. Disse to dyra er vi så glad i uansett hvor mye frustrasjon, banning og energi krevende det er. For det er slitsomt med dyr, men den gleden og selskapet de gir er ubeskrivelig. Så ønsker dere en katt eller hund, men er veldig negativ til det, får dere de positive tingene med å ha dyr. 

1. Aldri alene. Du har selskap hele tiden, selv når du går på do! Der er det mest Bella som følger etter. 

2. Trøst når du er lei deg. Felix er en hund som er ekstremt var. Vi vet ikke hvordan livet hans har vert før han kom til oss, men følsom og mellom mann var han før han kom til oss. Enkelte ganger kan det gå litt hett for seg her hjemme, og det hender jeg tyr til tårer. Da er det veldig søtt med en hund som setter seg foran meg og egentlig venter på å få en klem. Han går også i mellom hvis Emil og jeg tuller. For eksempel spenner bein, dytter, nesten litt lekeslåssing, så går Felix i mellom og går mot meg. Haha. Som om han mener jeg er slem mot Emil. 

3. Aldri en stille dag er litt feil å si. For det er egentlig ganske mange stille dager, så lenge Bella er ute. Felix kan ta av ganske greit han og, men inne er det Bella som er jævelen, for å si det slik. Men selv om det er en rolig dag/kveld har du to dyr som er i nærheten og som gjerne kommer for å få kos. 

4. Søker din kjærlighet. Våre dyr er veldig glad i oppmerksomhet og kos, som sikkert de fleste dyr er. Det å ha to stykker å passe på, gi kjærlighet til og ta vare på dem er fantastisk, og jeg ser for meg at det kan være veldig likt som å ta vare på en unge (med litt forskjeller selvfølgelig). Du har noen som ikke kan ta vare på seg selv og som rett og slett har det best sammen med deg. 

5. Kommer deg ut. Det gjelder mest mot Felix siden han trenger turer. Det er utrolig deilig å ha en som tvinger deg ut og du gror ikke vekk inne. Bare det å bli tvunget ut gjør noe med humøret, og for meg så blir det litt bedre.  

6. Lærer vekk kunnskaper og evner. Og ja, det er dyra som lærer DEG dette. Jeg selv har lært så mye av Felix og Bella. Felix har lært meg tålmodighet, ikke gå rett til sinne og være rolig. Og det er jeg så takknemlig for! Bella har lært meg å like katter. Haha. Jeg har egentlig vert litt usikker på katter, helt til jeg ble kjent med katta Emil hadde på gården han kommer fra. Jeg var fortsatt litt usikker, men Bella har lært meg å kjenne katter og hvordan de er. Jeg har også lært å slippe kontrollen litt. Med tanke på at ho går ute alene så har jeg jo null kontroll på ho, og når vi bor ved en 80 + sone vei er det litt nervepirrende... 

 Vår glede 

Throwback Thursday

Det er nok et innlegg lengre nede som sier akkurat det jeg skal si nå. Og det er at jeg lengter etter varmere tider. Solbriller og sola som varmer i ansiktet. Olabukse med løse topper. Gressklipping. Morgenkaffen ute. Og kanskje det som sjokkerer meg mest ? Pollen. Jeg kan ikke si at jeg savner tett og rendene nese, røde, vonde og kløende øyne, og håven hals, men jeg savner det dette betyr. For får pollene er her så er det et tegn på at sommeren er like rundt hjørnet. Pollenet betyr at det har vert litt varmt og en del sol. Pollenet kommer jo uansett. Men ja..

Så nå sitter jeg her i en ommøblert stue og minner tilbake til 17. Mai for noen år siden. Hvor jeg sitter og snufser og må snyte meg gang på gang. Ikke fordi jeg er forkjølet. Ikke fordi jeg har vert russ og er hangover. Men fordi det er pollen! SOMMER! Da jeg begynte å skrive dette innlegget var ikke tanken at det skulle bli så mye pollen snakk. Så jeg trur vi setter strek på pollen temaet på en god stund.

17. Mai har stort sett hvert en dag som er fylt med glede. Fra jeg var liten har dagen startet med å gå i skole tog. Nå i de siste årene har det vert å se på skole toget, for så å gå rundt med venner. For det meste har jeg spist 17. Mai middag hos mormor, hvor en del av familien samles til en hyggelig kveld og hvor bunaden kommer av og mer avslappende klær kommer på. Om jeg kunne ha valgt hadde jeg nok hatt på meg bunaden mer enn bare på 17. Mai. Den er så fin! Jeg fikk den til konfirmasjon av mamma og pappa, og det beste er at mamma har sydd den!! Mønsteret og alt. Jeg er bare så stolt.


Dagen i dag har gått med til å gå tur med mamma og hundene hennes. Felix synes jo dette er så koselig, så han beiner på og er så vimsete. Vil gjerne ha med seg alt på en gang. Etter ca. to gode timer i skogen var det å slappe av. Jeg hadde masse jeg skulle gjøre, til og med skrevet liste, men jeg ble helt opphengt i å lage min egen garderobe løsning på skapnett.no. Haha. Kjempe gøy og litt skummelt, for det var like før det ble bestilt. Får nok vente litt til jeg får meg en jobb? På slutten i dag brå bestemte jeg meg for at vi skulle ommøblere. Min tålmodige samboer hjalp meg med det tyngste før han stakk til gutterommet?
Jeg håper dagen i morgen blir mer effektiv, lister er skrevet så det bør gå ganske greit.

Slitsomt med hund

Er du i tvil om du ønsker deg en hund? Tenker du mye på å skaffe deg en kompis i hverdagen? "Magen blir fortere mett, enn øynene" og desverre er det slik med dyr og. Altså lysten på dyr. Jeg har vert der selv og er der litt enda. Det er lett å glemme og lett å tru at det ikke er så ille som folk sier. Derfor skal du nå få de negative tingene med hund, som jeg har i hverdagen. Jeg orker ikke å skrive masse om begge sider, så nå blir det bare negativt. Husk. Jeg elsker hunden min, og ville aldri ha gitt han bort! 

1. Hår overalt!  Tenk deg at du nettopp har støvsugd og er ganske fornøyd med deg selv. Så kommer hunden som er glad for at støvsuger monsteret er borte. Du klapper hunden også skal du gå vekk. Hva trur du ligger på gulvet? mer hår som du akutatt har støvsugd vekk. Rister hunden seg eller bare beveger seg, detter det hår av. Har du en med masse hår, så kan det bli veldig mange hybelkaniner til slutt...

2. Snuta på bordet. Det er virkelig verre enn tigging synes jeg. Du kan ignorere tigging, men når hunden går på bordet for å lete etter noe godt å spise er det ikke lengre lett å overse. 

3. Gå inn på kjøkkenet. Jeg er oppvokst med å ikke ha hunden på kjøkkenet. Det har aldri vert lov og jeg ser virkelig ikke hvorfor han skal gå på kjøkkenet. 

4. Ikke adlyde kommandoer. Å gud.. Dette er til å bli sprø av. Ting han har vert flink med og kommandoer han har hørt og gjort, har bare dettet ut. Hvor ble av hunden som hørte? Vår hund er nå i den alderen hvor han hører det han vil høre, og det eneste han vil høre er "gå ut/tur", "være med", "mat". "Nei" er noe han virkelig ikke hører, selv om du skriker det ut eller sier det så bestemt og rolig som overhode mulig. Han ser du sier det, for han ser på deg, men gir deg rett og slett fingeren og sier "Shut up". 

5. Morgensturer. ÅÅ, som jeg lengter etter å våkne opp tidlig, ta på meg morgen kåpen, lage meg frokost og lunsj for så å sette meg i god stolen å våkne opp. Nå er det gi hunden mat, gå på bade selv å sette på linser for så å gå rett ut på tur. 

 

Et styr med katt i hus

Det å ha katt er virkelig ikke bare bare, spesielt når du liker å ha ting på en viss måte. For du skjønner, du som ikke har katt, katter liker å flytte på ting og da gjerne på en voldsom og knuselig måte... Derfor, hvis du ønsker deg katt synes jeg det er viktig at du vet om hvilke utfordringer det bærer med seg, sett fra mitt perspektiv, min erfaring og mening, ut i fra hva vår kjære Bella gjør.

1. Er det ikke plass så lager man plass. Dette gjelder gjerne på steder ho vil ligge, hopper opp eller rett og slett bare kjeder seg. Og det går utover alt av ting! Vi har et vindu i stua oppe som jeg har hatt to potteplanter i. Det er bare at i dette vinduet liker Bella å sitte for å se på alle fuglene ho kan fange. Når det blir kjedelig, går det da utover potteplantene. Det er som å se de videoene på youtube av katter som dytter på ting, ser på eieren som sier "nei", ser på tingen igjen og dytter ned ned. Haha. Det er grusomt gøy å se på de videoene, men ikke fult så gøy når det er din egen katt og går utover fine ting... 

2. Jord overalt.. Å ha planter er koselig, gir en god følelse og lager hjemme stemning. Men. Det ser ikke katten. Katten ser noe å dra utover hele gulvet og opp i møbler. Jord er nemlig fryktelig gøy å leke med og ta med seg. Ho gjør heldigvis ikke dette så mye lengre, men i starten var det hver dag. 

3. Kloring av møbler trur jeg er det nest verste jeg vet om å ha katt. Dette har blitt litt bedre etter som jeg har overvåket katten å sprutet på ho med vann, når ho har kloret på møblene. 

4. Markering i møblene er virkelig mitt verste mareritt. Ho hadde en menneske seng som ho tisset i daglig, så det var jo bare å kaste den.. Ellers har ho gjort fra seg i god stolen i stua.. Heldigvis var det størknet og mesteparten var på gulvet, noe på et teppe som lå i stolen, så det var lett å få det vekk og satte ikke merker.

iNGEN TVIL OM HVEM SOM ER "THE BOSS"

Evnen til å få ting gjort

Endelig er det Fredag og påskeferie! For meg er det jo nesten ferie hele tiden, så eneste forskjellen nå er at min kjære har en velfortjent ferie som vi kan nyte sammen med familien. Det er jo det beste når flere har ferie og ikke bare jeg. Jeg holder på å gå på veggen her jeg sitter. For jobb ser så fjernt ut og nav er ikke veldig hjelpsomme. Men, det var ikke klaging jeg kom hit for å gjøre. 

Da jeg sluttet som lærling hadde jeg en periode hvor jeg følte jeg hadde ferie og virkelig oppførte meg som om det var fakta. Etter hvert begynte jeg å stå opp like etter Emil og få ting gjort i huset. Det gikk så klart av og på. Nå. Nå står jeg opp tidlig og tenker ut hva jeg skal gjøre, skriver til og med huske lapper, men får aldri gjort det. Ikke fordi jeg er så travel, for det er jeg absolutt ikke. Jeg lengter bare etter det å være litt travel. Ha en jobb og komme hjem og ha masse du skulle ha gjort.. Det lengter jeg etter. Mens her sitter jeg å forstår hvor lett distrahert jeg blir. Jeg stod opp åtte, og sånn fra ni og til elleve har jeg sittet på gulvet og sunget for full hals.. Haha. Evnen til å få ting gjort har jeg derfor mistet. 


Kanskje jeg blir smittet av hvor lat katta er? haha..

 

Verdens beste pannekaker og date night


Det beste jeg vet er når man er sammen om matlagingen. At det ikke bare er en som både lager og rydder. Hver gang vi har pannekaker til middag, er vi to. Jeg lager røra og han steker, mens jeg da dekker på. Det er så genialt! For jeg er flink til å lage røra, mens min kjære er bare rå på å steke. Så hvorfor gjøre det noe annerledes? Det blir nesten en slags date night. 

Når man har flere kartonger med melk som gikk ut på dato for to/tre dager siden, er det fint å kunne bruke det i stedet for å kaste. For selv om det kanskje er litt vemmelig å drikke utgått melk, går det fint an å bruke den. For eksempel til pannekake røre! Det har jo ingen ting å si om melka har gått ut på dato når du skal koke eller stekes. Jeg synes nesten pannekakene, eller det du nå enn lager, blir bedre når melka er utgått. Rett og slett fordi melka gikk med på å lage noe nyttig, den ble ikke bare kastet! "Klapp på skulderen" til oss som bruker utgått melk!
Denne oppskriften er til 4 porsjoner. Emil og jeg klarte å spise opp alt, men da var vi ganske mette etterpå - så jeg vil si oppskriften holder til tre personer. 
Du trenger:

 5 dl hvetemel - kan også bruke govt mel      1 ts salt      3 egg      7.5 dl melk      3 ss olivenolje      kardemomme      ønsket tilbehør

Først blander du mel og salt i en bolle, og tilsetter halvparten av melken. Visp til du får en tykk, klumpfri røre. Bland så inn olivenoljen og spe på med resten av melken. Ha i ett egg av gangen mens du rører rundt, før du har oppi ønsket mengde med kardemomme. Jeg tar ca. 2 ts kardemomme. Røren skal nå være ganske flytende, men jevn og fin. La røren stå å hvile i 30 minutter, kan godt stå lengre og, rør godt rundt i røra før du steker den. Vi stekte bacon for å ha ved siden av og den kombinasjonen er bare å anbefale videre! Det var så godt og passet perfekt til hverandre. På pannekakene hadde gubben lønnesirup, mens jeg hadde smør og sukker. Jeg er vokst opp med blåbær syltetøy på pannekakene, så her er det bare fantasien som setter stopper!

 

Let´s talk about tea

Før var te, te. Nå er te innviklet. Og med det mener jeg at jeg nå har blitt lært og fortalt at te er ikke bare te. Det er vist noe som heter svart te og grønn te, og pappa fikk beskjed av en akupunktør å drikke grønn te på grunn av migrenen. Hmm... La oss prøve da, tenkte jeg. Om den grønne teen er bedre enn den svarte har jeg ikke noe bra svar på. Selv merker jeg egentlig ingen forskjell på om jeg drikker svart eller grønn te. Siden jeg har hørt av så mange at denne grønne teen er bedre, har jeg begynt å drikke den, men får jeg lyst på en annen te - så tar jeg det. Jeg tenkte i dette innlegget å prøve å gjøre både deg og meg litt klokere på denne grønne teen og om den faktisk er så sunn og bra. 

Jeg søkte litt rundt og fant ett nettsted som heter nifab.no. -->link<--. Denne nettsiden forteller dette:
Grønn te er kjent for å prøve å kurere og forebygge en rekke sykdommer, blant annet kreft. Den har en oppkvikkende effekt og ser ut til å virke forebyggende på forskjellige kreftformer. Grønn te inneholder polyfenoler som er en type antioksidant, og regnes som de viktigste virkestoffene i grønn te. Forskere mener polyfenoler kan gi flere positive effekter i menneskekroppen. Det antas at de blant annet kan forhindre hevelser og betennelser, beskytte brusk mellom knokler, og hindre slitasje på ledd. Det ser også ut til at de kan beskytte mot HPV-infeksjoner og redusere veksten av unormale celler i livmorhalsen. Man har ikke funnet en vitenskapelig forklaring på hvordan polyfenoler har denne effekten. I noen typer grønn te inneholder også mellom 2-4% koffein, som er kjent for å virke oppkvikkende, og antas å stimulere nervesystemet, muskler og hjertet ved å øke utslipp av kjemikalier som vi kaller "signalstoffer". 
Jeg anbefaler dere å gå inn på linken ovenfor å lese litt. Det er en forskning der som jeg ikke tok med og siden forklarer hvem som ikke burde drikke grønn te. Det siste jeg vil si om denne siden er at deres grense for å drikke grønn te er fem kopper om dagen. 

Nr 1: Green tea & forest fruits
Denne teen er min øverste favoritt av grønn te. Jeg begynte med en grønn te med sitron og det var så som så. Teen "forest fruits" har alltid vert en favoritt så når jeg så denne i butikken måtte jeg bare kjøpe den. Den smaker litt annerledes enn den vanlige forest fruits, men er absolutt like god og er en te alle liker!

Nr 2: Green tea & lemon 
Det var denne teen jeg startet med og som sagt så er den så som så. Den er ikke vond, men jeg personlig er ikke så glad i sitron. 

Nr 3: Green tea, Indonesian tea sencha tradition 
Denne teen ble jeg introdusert til for noen uker siden og det tok de ukene å bli vant med den. Smaken er god, men uvant. 

Nr 4: Pukka, supreme matcha green 
Denne er helt klart nederst på listen over gode grønne teer. Den inneholder 34% Sencha green tea, 32% Pin HO Wild Jade green tea, 32% Indian green tea, 2% Matcha powder. Så her er det jo en haug av forskjellige green tea og har en mer oppkvikkende effekt - mer koffein. 

Nr 5: Infuso raspberry & pomegranate
Dette er ikke en grønn te men en urte te, av hva jeg har forstått. Teen inneholder granateple, jordbær og andre naturlige aromaer - nyper, eplebiter og lakrisrot. Teen har derfor en kraftig og intens smak, men for meg gir den en beroligende effekt og får smaksløkene til å danse. 

Livet er bra

 Sola skinner. Sola varmer. Luften er frisk. Fuglene kvitrer. Dyra er glade. Livet er bra! 

I innlegget "Å ikke være bra nok" fortalte jeg litt om min utfordring ved å få jobb og hvordan det er å ha migrene. Som du også får vite i innlegget har jeg drevet å søkt på utallige jobber og fått avslag på stort sett alle. De jeg har fått et ja på har jeg måttet avslå, nettopp fordi migrenen. Jeg ønsker meg en jobb jeg kan ha i noen år og samtidig kunne ha muligheten til å studere. At jobben tilbyr både heltidsstillinger og deltidsstillinger er derfor noe jeg ønsker. For to uker siden fikk jeg et intervju til KID noe jeg ble så glad for. De tilbyr jo nettopp deltid og heltid, pluss at det er en interiørbutikk!! Interiør er noe av det jeg liker å drive med, så det var et stort pluss. I dag ringte jeg til KID, siden jeg skulle få beskjed for en uke siden om hva det blei til. Jobben ble ikke min... Jeg har på en måte blitt litt vant med å få avslag, men det tar fortsatt litt på. Det er absolutt ikke gøy, for alt jeg vil er jo å jobbe å kunne tjene opp egne penger. Men. Slik ble det ikke. Derfor er jeg så takknemlig for at været er slik det er. Jeg trur jeg hadde tatt det enda verre om det hadde regnet, snødd eller vert overskyet og mørkt. Sola gjør det negative litt lysere. 

Påsken kommer med stormskritt og her er det bare to påskeliljer som pynter stuen oppe. I barndommen min pyntet vi alltid huset til påske og vi malte påske egg. Jeg har alltid syntes det har vert gøy og en hyggelig aktivitet, men nå som jeg har flyttet så har jeg ikke den samme lysten til å pynte til påske. Og det er jo greit. Så når man har mistet "pynte til påske" lysten, er det bra at naboen tenker på oss og kommer med disse fine påskeliljene! 

Drømmer meg bort

26 grader viser gradestokken inne, noe jeg er veldig i tvil om fordi det kjennes ikke slik. Det føles ut som det er minusgrader inne, for her sitter jeg i sofaen med fyr i ovnen og fryser. Det føles virkelig ikke som 26 grader! Nå vet jeg ikke helt om jeg skal stole på denne gradestokken, men jeg har blitt en skikkelig frysepinne i det siste. Jeg trudde man kanskje ble vant med kulda jeg, men for meg så er det helt motsatt. Veldig rart. 
Det har jo vert fantastisk fint vær de siste dagene, noe som ble tatt i mot med et smil. Det er så deilig å kunne gå ut uten å fryse av seg nesa, eller bli snødd ned. Vi brukte finværet til å gå lang tur med Felix HVER dag!! Det var så deilig, og det er tydelig at han satte pris på det. Det er når det blir fint vær hvor barnsligheten min kommer enda bedre frem. For da går det i full fart ute med lek og tull. Det er jo gøy med snø, selv har jeg fått veldig nok av den, men når man hører den smelter bort blir det litt gøy igjen. Nesten som at man tar farvel med en siste snø lek. 

Nå i dag er det jo ikke akkurat like fint vær, pluss at det er kaldt... Jeg merka hodet mitt fløy avgårde til Hellas. Til sol og varme! Selv min bedre halvdel drømte seg bort til varmere strøk. Det skjer veldig sjeldent at han ønsker å dra til et varmt sted. Han elsker snø og kulde, og sliter veldig når det blir for varmt. Men, nå har vi hatt snø og kulde ganske lenge, så sommer og varme hadde smakt! Hadde jeg hatt penger å spytte inn så hadde det nok blitt en tur til varmere strøk om ikke så lenge. Men slik som det er nå så har jeg ikke samvittighet til å dra noe sted uten å være med å betale. Det er en følelse som ikke er god... Så da får jeg heller sitte her å se på bilder fra min første fly tur!

Oppussing uten kostnad

Det er ingen hemmelighet at jeg er over middels glad i oppussing. Jeg elsker å gjøre noe om til vår stil, lage bra løsninger som fungerer for oss og ikke minst sette vårt eget preg på det. Huset kjøpte vi for to år siden, og det første året holdt vi på med stua oppe. Haha, vi begynte å rive tapeten nesten med en gang vi flytta inn, og stua stod som en byggeplass i et år før vi klarte å bli ferdig. Vi lærte utrolig mye av det. Hvordan oppussing fungerer, hvor tidkrevende det er og hvordan det påvirker lommeboken. Vi, eller kanskje mest jeg, har ikke mistet oppussings lysten, men vi har absolutt blitt flinkere til å planlegge! 

Siden jeg nå er arbeidsledig så har jeg all tid i verden... Det er ganske negativt fordi det er så mye jeg ønsker å gjøre, men som jeg ikke har råd til. For eksempel å pusse opp. Derfor blei jeg så stolt over meg selv da jeg klarte å pusse opp UTEN å bruke penger. Det tok to dager, og det er ikke noe som står igjen. Nå skal det sies at veggene, lister og tak skal nok males, men skapet og speilet tok jeg i første omgang fordi jeg hadde allerede beisen i fargen vi ville bruke. Beisen er etter oppussingen av stua oppe, så det er fint å kunne bruke de samme fargene rundt i huset. Da føler jeg det blir en fin flyt. 

Før:

Etter:

(Note to self, vask speilet...) 
Jeg skal ikke lyve, det blei litt rart og. Jeg trur, og håper, det har med gråfargen på veggene. Jeg trur det blir finere når vi får malt og gjort hele rommet ferdig i farger som går overens med hverandre. Selv om det ble litt rart, er jeg fornøyd og det beste er jo at det ikke kostet en krone! Jeg klarte til og med å vaske male kosten etter meg! Vanligvis må vi kaste den, siden jeg ikke gidder å vaske. Så alt i alt ble denne oppussingen bare positiv! Heldig vis er ikke dette rommet så stort, så resten av oppussingen kommer til å gå fort og smertefritt. Eller?

Anbefaling av garn

// IKKE ANNONSELINKER //

Siden jeg kommer til å ha en del strikke innlegg i fremtiden, hadde det vert kjekt å fortelle hvor jeg kjøper garn fra. Garnet jeg brukte til å strikke babydressen (Les: Hjemmestrikket babydress) er reste garn jeg fikk fra mamma, så det aner jeg ikke hvor er fra. Etter at jeg fikk vite om Garnius.no, så kommer jeg aldri mer til å kjøpe garn noe annet sted! Garnius er en nettbutikk med rask leveringstid og gode priser. De har ofte tilbud og følger du med kan du være heldig å få garn helt ned til 15 kroner. Nå koster de fleste garn typene 20 kroner, noe som er også ganske billig. Du får ikke bare kvalitet, men også garn i super søte farger! Jeg har helt seriøst ikke sett så fine farger på garn før!! 

Da jeg plukket ut garnet viste jeg ikke hva jeg skulle strikke, noe som var litt dumt, pluss at jeg ble helt betatt av alle fargene de hadde. Jeg kunne rett og slett kjøpt alle fargene!! Uansett. Jeg kjøpte en eske på over 20 nøster og er bare super fornøyd. Det er ikke slik at de viser deg et bilde, også er fargen helt annerledes i virkeligheten. Litt forskjell blir det jo, men fargene er nydelige. Siden jeg skal strikke babyklær valgte jeg baby merino, men garnius har masse forskjellige ulltyper og merker så det er bare å velge å vrake! 

Her er noen linker til garn av min favoritt:
Alpaca
Flora
Baby merino
Merino ekstra fine

Hjemmestrikket babydress

For flere uker siden bestemte jeg meg for å lære å strikke, av litt forskjellige grunner. Helt siden jeg var liten har jeg drømt om å stifte min egen familie. Unger og hele pakka. Så. Siden jeg er så baby gal og dårlig tålmodighet, valgte jeg å strikke baby klær. Og jeg må si jeg var glad for valget da jeg begynte på denne dressen. Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg måtte rekke opp. Men jeg lærte mye av det så jeg ønsker å dele oppskriften med dere. Oppskriften er fra en perm mamma hadde, så jeg vet ikke hvor den kommer fra opprinnelig.

Du trenger: 
♥ Garn i ønsket farge, jeg valgte baby merinoull. For meg holdt det med 2 nøster. Ca 400g garn. 
♥ Strikkepinne i størrelse 4. I oppskriften bytter du mellom 2 1/2 og 3, men 4 funket like bra. Jeg brukte en rundpinne, men strikket frem og tilbake. 
 

Genser - Bakstykket:
Legg opp 50 masker og strikk 3 cm vrangbord. Vrangbord = 1 rett, 1 vrang vekselvis. 
Øk 8 masker jevnt fordelt på siste pinne = 58 masker. Strikk rutemønster med 1 kantmaske i hver side. ( Det blir penest om du ikke strikker siste maske i hver omgang, denne masken strikker du når du snur å begynner andre vei). 
Rutemønster: (maskeantallet er delelig med 8 + 2 kantmasker. Gjenta fra X -X).
1.,5. og 9. pinne (retten): alle masker strikkes rett. 
2. og 4. pinne (vrangen): 1 kantmaske x 5 rette, 3vrange x, 1 kantmaske 
3. pinne: 1 kantmaske x 3 rette, 5 vrange x, 1 kantmaske
6. og 8. pinne: 1 kantmaske, x 1 rett, 3 vrange, 4 rett, 1 kantmaske
7. pinne: 1 kantmaske, x 4 vrange, 3 rett, 1 vrang, 1 kantmaske
Gjenta 2. - 9. pinne. 
Når arbeidet måler 15 cm, feller du av 5 masker i hver side for ermehull = 48 masker. 
Når arbeidet måler ca 24 cm ( etter 5. eller 9. pinne i mønsteret), strikker du 1 1/2 cm vrangbord.
Fell deretter av de 16 midterste mastene for hals åpningen og strikk hver side for seg i vrangbordstrikk ytterligere 1 1/2 cm. 
Strikk samtidig 2 knapphull på venstre skulder, 3 masker fra hver side. (Her anbefaler jeg faktisk å strikke knapphull på begge sider, det gjorde ikke jeg å når jeg så det ferdige resultatet synes jeg hals åpningen ble alt for liten). 
Knapphull: Fell av 2 masker og legg opp 2 nye masker på følgende pinne i stedet for de avfelte maskene. 
Når arbeidet måler 27 cm, feller du av alle maskene med rette og vrange masker. Høyre skulder strikkes likt. (I oppskriften står det uten knapphull, men som jeg skrev ovenfor anbefaler jeg å strikke den med knapphull).
Forstykket: 
Forstykket strikkes likt helt til arbeidet måler 25 1/2 cm. (Etter 1 1/2 cm vrangbordstrikk). Nå fellers alle maskene av med rette og vrange masker. 

Ermer: 
Legg opp 34 masker og strikk 1 cm vrangbord. Strikk så rutemønsteret med 1 kantmaske i hver side. 
Øk 1 maske i hver side hver 3. cm 5 ganger = 44 masker. De økte maskene tilpasses i mønsteret etter hvert. 
Når ermet måler cm 18 cm (etter 5. eller 9. pinne i mønsteret), felles alle masker av. 

Montering: 
Legg bakstykkets vrangbordkant over forstykkets vrangbordskant på høyreskulder og sy den fast. Sy fast 2 knapper på forstykkets venstre skuler (og høyre om du valgte å he knapphull på begge sider), og knepp bakstykkets skulderkant over. 
Sy ermene, og sy erme- og sidesømmene. 

Bukse - Høyre buksebein: 
Legg opp 38 masker og strikk vrangbordstrikk. Velger du å ha to farger slik som jeg har skal du gjøre slik: 
Legg opp 38 masker i hvitt garn. Strikk vrangbordstrikk slik: 2 pinner hvitt, 20 pinner blått, 2 pinner hvitt.
På siste vrangbord pinne økes 18 masker jevnt fordelt på pissen = 56 masker. Strikk så glattstrikk. 
Glattstrikk: frem og tilbake = 1 pinne rett og 1 pinne vrang. Rundpinne = alle masker strikkes rett. 
Når arbeidet måler 24 cm, feller du av 1 maske i hver side annenhver pinne 4 ganger = 48 masker. sett maskene på en hjelpepinne. 
Venstre bukseben: Strikkes like langt som høyre bukseben. 
Sett begge buksebena inn på en rundpinne og strikk glattstrikk rundt. Når arbeidet måler 37 cm, strikker du vrangbordstrikk rundt slik : 2 omganger hvitt, 5 omganger blått, 2 omganger hvitt og på den andre omgangen felles alle maskene løst av med rette og vrange masker. (Som dere ser valgte jeg å ikke bytte farge på slutten, men det er smak og behag).

Montering: 
Sy bensømmene. 

Jeg håper dette ble forståelig, om ikke håper jeg dere spør! Dette var som sagt mitt første strikke prosjekt. Jeg begynte på det sammen med mamma, men helgen tok slutt og vi skulle hjem. Da jeg kom hjem å skulle strikke selv, var det ikke så lett lengre. Jeg hadde jo ikke mamma ved siden av meg som kunne ta over når jeg gjorde noe feil, eller ikke skjønte hva jeg skulle gjøre. Det ble mange telefoner hjem og jeg lærte utrolig mye av å prøve selv.  Jeg kunne jo ikke lese mønster og ante ikke hva glattstrikk var i begynnelsen, men nå er dette mønsteret plutselig litt enkelt. Så da er det godt å kunne spørre om hjelp når man står fast! 

En vakker dag for lek

Jeg må være ærlig å si at de siste dagene har vert irriterende kalde. Det hjelper på en måte ikke at det er fint vær, for med en gang du går ut av døra fryser nesa til is... Men. I dag. I dag var det perfekt! Sola varmet, blå himmel og glade firbeinte og tobeinte. Jeg tok med meg hunden Felix ut så han fikk bevege seg litt og jakte på katten Bella som allerede var ute. De to er bare så kule sammen. Bella trenger å bli litt tøffere ute, men samtidig er jeg glad for at ho er så skeptisk. Fuglene fikk mat, noe som er så hyggelig å gjøre. For da jeg skulle henge tilbake maten, satt det en fugl på noen meiseboller og den fløy ikke før jeg var kanskje en halvmeter unna. Det er litt kult, synes jeg. Bella er stort sett alltid med oss når vi er ute. Enten litt på avstand på grunn av Felix som vil leke, eller oppi det vi gjør. Men det skal en del til før ho faktisk vil komme til deg for å få kos. Det gjorde ho i dag. Det var så koselig! Så da fikk jeg endelig tatt noen bilder av ho ute! Jeg rekker jo aldri å ta bilde til vanlig, siden ho stikker av før jeg får snudd meg... 

♥ ♥ ♥

Å ikke være bra nok

I nyere tid fikk jeg vite at jeg klagde mye på vondt i hodet. Det er faktisk litt flaut å fortelle at jeg husker svært lite av barndommen min. Jeg har selvsagt noen minner, både dårlige og vonde, og fokuserer jeg husker jeg nok mer enn jeg trur. Man kan være så uenig som man vil om hvilke situasjoner og hendelser som er alvorlig og ikke. Men noe som er helt sikkert er at det skal mindre til for at et barn skal bli traumatisert enn et voksent menneske. Jeg hadde en fantastisk barndom. Foreldre som var der for meg, uansett hvor flaut jeg synes det var. Foreldre som var strenge og konsekvente, men som aldri ville la noe skje med hverken meg eller store søstera mi. Men når det skal sies, er det bare så mye foreldre kan beskytte barna sine for. Noen ting står utenfor deres rekkevidde.

Da jeg var 6 år hadde jeg en bestevenn som var der for meg når foreldrene mine var teite. Denne personen hadde jeg hatt helt siden jeg ble født. Han ble av meg kalt "reserve bestefar", fordi jeg allerede hadde en morfar og en farfar. Da jeg var seks år forsvant han. Just like that. Det får en til å tenke over livet. Hvor sårt det er og at du har ingen ting du skulle ha sagt, når det kommer til liv og død. Det var en onsdag. Selv om jeg prøver alt jeg kan på å glemme det, husker jeg det likevel så tydelig som om det skulle skjedd i går. Mamma jobba sent hver Onsdag og jeg, søstera mi og pappa satt å spiste havregrøt. Ble alltid enkel mat når pappa måtte lage den selv. Når vi har snakket om det i nyere tid, har mamma fortalt at ho ringte på. Det er ikke slik jeg husker, men som unge lager man og sletter visse ting. Jeg husker jeg stod lent over trappa å så på mamma. Jeg fikk beskjed om å gå å spise mens pappa og mamma gikk ut. Jeg satt der å spiste mens søstera mi satt ovenfor meg å stirra ned i bordet. For når mamma kom hjem husker jeg at ho sa "Det brenner i Tiurveien". Vi fikk plutselig en hus gjest. Nemlig mormor. Da de kom hjem husker jeg å se søstera mi gråt og klemte mormor. Dagen etter skulle mamma snakke med meg om hva som skjedde. Jeg husker ikke hva ho sa, men jeg husker vi satt i sofaen og jeg så ut på pappa som måka snø. Av det jeg husker så trur jeg jeg heller bare ville gå ut å leke. 
Hver vinter lagde pappa og jeg en iglo sammen, som etterhvert ble ett slott, som så en bord ettersom det ble mindre og mindre snø. Selv om jeg kanskje var glad og blid da dette skjedde, var det først da jeg ble eldre hvor det tok skade. Familien kunne bare drite i å nevne han og jeg trur faktisk jeg kan si helt ærlig, at vi snakka ikke om det. Ikke som jeg husker. Jeg måtte i psykolog for å kunne klare å høre navnet hans uten å bli sint eller lei meg. 

Da jeg startet mitt første år på videregående fikk jeg kronisk migrene. Masse fravær, ikke vita hva jeg kunne og ikke kunne gjøre for å unngå å få migrene anfall, medisiner som ikke funket, folk som ikke forsto osv. Jeg hadde heldigvis noen lærere som så at jeg hadde det vondt og som respekterte min utfordring. Flere år på videregående gikk. Så kom jeg endelig til det siste året, eller det nest siste året. Ja. Det blei så ille at jeg måtte ta det siste året på deltid. Dette gjorde at jeg egentlig skulle få bedre karakterer siden jeg hadde bedre tid. Jobben jeg hadde sa jeg opp, fordi hodet mitt tålte ikke lyset, lydene og de lange arbeidsdagene. Synes du det høres dumt ut? For det gjør jeg. Da det virkelige siste året på videregående sluttet, strøk jeg i matte på grunn av fraværet. På den tiden var det veldig ille å stryke, for det betydde at jeg ikke var ferdig med videregående. Ikke ferdig med et av de verste kapitlene av livet mitt.

Mens jeg gikk det siste året på videregående var jeg mye borte hos naboen som hadde/har hester. Selvfølgelig lå noe av fraværet mitt der. Det var mer fristende å være der, et sted jeg følte meg trygg og hadde kunnskap, enn å gå på en skole jeg ikke trivdes på og fikk angst bare av å parkere bilen der. Da skolen var slutt og sommerferien begynte, startet jeg som lærling hos naboen. Dette virket som det rette valget. Jeg gjorde jo tross alt noe jeg likte, pluss at jeg tok en utdanning i det samtidig som jeg var med hestene. Der tok jeg halvveis feil. Vinteren kom og plutselig var det jul. Den siste perioden slet jeg mer og mer og begynte å få fravær her og. Migrenen var ikke borte, og den plaget meg mer og mer. Så følsom som jeg var/er så tok jeg opp vær minste lille tone fra alle rundt meg. Lærerne mine virket mer sinte, det føltes alltid som om jeg gjorde noe feil, sa noe feil. Alt var bare feil. Siden ho som var den ordentlige læreren min har mange utdanninger bak seg og mye erfaring, var jeg litt åpen mot ho. Vi snakket litt om at jeg følte det slik, og fikk vite at det var feil. "Alle har dårlige dager og selv om folk virker sinte så er det ikke ditt problem". Med denne setningen i hodet, klarte jeg fortsatt ikke å slappe av. Det gikk over til å bli sånn hjemme og. Det var alltid noe jeg hadde gjort, sagt. Jeg ble så usikker, hodet lagde krøll og jeg var så følsom at det halve kunne være mer enn nok. Skulle jeg la dette gå utover mitt forhold til min drømme mann? Nei!. Men hva skulle jeg gjøre da? Hvordan skulle jeg få vekk tankene, de negative tankene som bare kødder til alt og som trigger migrenen? 

Jeg begynte hos Helhetsgården i slutten av 2017, hos en kiropraktor med navn Thea. Thea ville jeg skulle snakke med en coach med navn Irene. På denne tiden gikk også samboeren min også til Thea. Han fikk anbefalt Treningslåven som vi begynte hos, som hører med i Helhetsgården, kostholdet mitt ble endret på, og samtaler med Irene var nesten hver uke. I starten håpet jeg jo på å bli frisk med en gang, men dessverre er det ikke slik det fungerer. Nå har jeg vert der i kanskje fire måneder og jeg har ikke hatt migrene på en måned. Funker det? Vel, noe av det jeg gjør funker. Om det funker fordi jeg går hjemme og ikke gjør stort, det vet jeg ikke. Vi tar opp traumer, tanker, alt. Alt skal snakkes om, og de gir metoder for å bruke det til noe positivt. 

For snart to måneder siden sa jeg opp lærling plassen min på grunn av økonomien og helsen. I mitt hodet skulle jeg få meg jobb med en gang og begynne å tjene penger så jeg kunne hjelpe til her hjemme. Hva skjedde? Jeg fikk ikke jobb. Lagret føk på finn, innom NAV hver dag, har søkt på 20 jobber og får bare avslag. For jeg er rett og slett ikke bra nok for dem. Når jeg søker så tenker jeg også på hodet, om det er noe jeg trur hodet aksepterer. For det jeg ikke vil er å måtte avslutte jobben etter bare noen måneder, på grunn av hodet blir så ille. For om behandlingen jeg er i hjelper i jobb situasjoner vet jeg jo ikke, og det ser ut til at jeg må vente lenge for å finne det ut. Det er så frustrerende å sitte hjemme å ikke komme videre, når man gjør så mye for å bli bedre. Jeg tar opp ting som har skjedd for fjorten år siden, jobber med å snu de negative og kontrollerende tankene over til noe positivt, men allikevel kommer jeg ikke videre. Jeg får ikke tatt det neste steget. Ikke innenfor studie eller jobb. Jobb fordi ingen vil ha meg. Studie fordi jeg har ikke penger til å tørre å ta det steget. Ja, man kan få støtte og alt det der. Men jeg trenger tryggheten med en jobb og det må respekteres. Det er også den frykten av å ikke klare det jeg vil, så alt lander på samboeren igjen... 

Så da sitter jeg her da. Søker og søker, lagrer utdannings sider jeg kunne tenke meg, og konsentrerer meg med å ikke mate de negative tankene. 
Hvordan kan man få seg en jobb når alle arbeidsgiverne vil ha nye og unge mennesker, men med masse erfaring? 
Hvordan skal jeg tørre å ta en utdanning når jeg ikke vet om jeg i det hele tatt klarer å betale den? 

Det er så frustrerende å ikke få hjelp til den siste biten, når man gjør så mye for å klare å komme tilbake til arbeidslivet. 
Gir ikke opp håpet nei!

Gjenbruk

Vi er sikkert ikke de eneste som har q-tips og bomull overalt og i esken/posen de kommer i. Med to ganske så små bad, er det en utfordring å få plass til alt som skal være på et bad og likevel ha det fint. Derfor forandrer badene seg litt og litt for hver gang jeg tar en ordentlig rydde sjau, og det beste av det hele er at vi bruker ting vi allerede har. Så kostnaden er bare tiden vi bruker. Helt fantastisk! 

Det jeg gjorde på både badet oppe og badet nede var å finne frem fire små potter. Disse pottene stod bare å tok opp plass, og jeg prøver alt jeg kan å få ting på sine plasser, og kaste det vi ikke trenger. Hater at ting flyter over. Uansett. Å ha q-tips i ene og bomull i den andre var bare genialt! Også blei det ryddig og kult. 

Nede ble det litt mer forandring og det ble så bra. Tannbørstene har lenge stått på enden av vasken, noe som er ganske ekkelt siden vi vasker jo hendene der og. Så kom jeg på her om dagen at jeg hadde tatt med meg en hylle da jeg flyttet. Da startet prosjektet med å finne denne hyllen. Jeg sendte melding til søstera mi for å forsikre meg om at den ikke var hos mamma og pappa, jeg og min samboer lette huset rundt fra topp til tå og vi kunne ikke finne denne hylla. Neste dag lette jeg igjen, jeg klarte ikke å få den ut av hodet, og jeg viste at det kom til å bli så praktisk og fint på badet med hyllen. Heldigvis fant jeg den og da samboeren kom hjem hang han den opp og jeg begynte å pynte. Det samme her nede med de små pottene og tannbørstene fikk god plass vekk fra vasken! 

Kremet blomkålsuppe

Noe av det jeg har merket mest med å ikke bo hjemme er middagen. Forandringen fra å bo hjemme til å flytte ut er stor på det området. "Hva skal vi ha til middag?" nå er det ikke lengre jeg som stiller det spørsmålet, men det er jeg som svarer. Stort sett blir spørsmålet besvart med et "vet ikke" eller "hva vil du ha?". Det verste jeg vet er å stå på kjøkkenet i flere timer bare for å lage mat. Derfor synes jeg supper er perfekt på dager hvor man egentlig heller vil bestille ferdig mat. Pluss at jeg ser for meg at det er litt sunnere alternativ!

Du trenger:

♥ En halv blomkål     ♥ 7 dl vann     ♥ 1 dl fløte     ♥ 2 dl melk     ♥ 150 g bacon     ♥ Permesan     ♥ 1 pose Toro kremet blomkålsuppe 

Bland posen med Toro kremet blomkålsuppe sammen med vann, fløte og melken. Mens det blir varmt steker du bacon i biter og kutter blomkålen i så små/store biter man vil. Når Suppen begynner å små koke har du opp i blomkålen. Dette lar du små koke helt til den tilsatte blomkålen er litt myk, men ikke overkokt. 

Server med revet permesan og bacon! Super godt!

Håper det smaker!

En reise som autist

Som en autist kommer mange utfordringer. For meg har tema autist vert ganske fjernt, men etter å ha lest boken «Heste gutten» av Rupert Isaacson fikk jeg et nytt synspunkt. Boka er basert på en sann historie om en fars kamp for sin autistiske sønn. 

Tre år etter Rupert og kona Kristin fødte sitt første barn, fikk sønnen diagnosen autist. Dette bar på utfordringer de ikke hadde sett for seg og følelsen av å ikke orke mer kom oftere. De hadde nå fått et barn med et overaktiv nervesystem. Et lite vindpust mot kroppen som for oss føles kjølig og uskyldig, føles for lille Rowan som brennende ild mot kroppen. Raserianfall kunne komme fra klar himmel og selv om Rowan følte på det å gjøre i buksa, nyttet det ikke å lære han å bruke doen. Rupert skriver reisebøker og trener hester, og en dag tok han med seg Rowan bort til nabo gården. Før faren får tenkt seg om er Rowan borte hos den gretne hesten Betsy, som nå står med henge hode i et tegn på underkastelse. Her får faren en ide om å sette Rowan opp på Beste og sammen rir de rundt på den store tomten. På en eller annen måte hjelper dette Rowan og han blir mindre autist på hesteryggen enn han er på skolen. Etter mye planlegging tok foreldrene med seg Rowan til Mongolia for å treffe sjamaner i et håp om å få bedret Rowan. De vil ikke fjerne autisten i han, men de føler virkelig trang til hjelp da ingen ting hjemme, annet enn Betsy, har hjulpet. Det blir kraftige møter med sjamaner over flere uker. Rowan imponerer for så å gå tilbake til sine autistiske trekk helt til de har vert hos den siste sjamanen. På denne reisen og det første Rowan mestrer er å få seg en venn. Denne vennen er med dem på hele turen og blir en støtte for Rowan. 

Boken starter med fødselen av Rowan. Vi er med på hele reisen i fort film og blir ført inn i noe veldig personlig. Vi er med på oppturene og nedturene og kan føle skuffelsen når Rowan får et tilbakefall og lukker seg fra omverdenen. Vi blir introdusert til mennesker som kritiserer dems måte å håndtere sønnen på og mennesker som mener de burde holde sønnen borte fra andre mennesker på grunn av bråket, som de ikke skjønner er smerte. Smerte av å være innestengt, overfølsom for alt som kommer nær kroppen. 

Hvis jeg tenker tilbake på min barndom vil jeg finne at jeg aldri har vert særlig glad i bøker. Jeg har aldri likt å lese. Da vi hadde leseløven bøker leste jeg flere bøker enn jeg noen gang har gjort, og det etter hverandre. Dette var på barneskolen, og jeg husker vi fikk en stjerne for hver bok vi leste. Kanskje var det nok for at jeg ville lese, eller at de andre i klassen leste mer og jeg følte en trang til å henge mer? Gudene vet. Det jeg vet nå er at lesegleden kom tilbake med denne boken. Jeg klarte ikke å legge den fra meg, samtidig som jeg ble irritert av å lese den. Jeg ble irritert fordi selv om jeg følte sympati og heiet på familien, kunne jeg ikke unngå å bli frustrert over oppførselen til sønnen. Mens jeg leste måtte jeg virkelig gå inn i meg selv og tenke hva om det hadde vert meg. Hva om jeg får et barn med autist, da ville jeg selvfølgelig at barnet skulle få oppleve verden uansett hva omverden mener. Det er ikke bare en bok hvor man leser for å lese, det er en bok som treffer deg i hjertet. Du blir utfordret med hva du selv mener og forhåpentligvis skjønne mer av hverdagen til en autist familie. 

(forlag bazar)

Jeg møtte en mann med øks, helt alene

Det var midt på natten. Jeg kjørte i min gamle, rustne boble opp en bakke til et byggefelt med høye skyskrapere. Langs veien opp til post stativet for blokkene, stoppet jeg halvveis i bakken for å gå ut å levere reklame til noen av de få eneboligene langs veien. Jeg kjente en kald bris i nakken og fikk en følelse av at noen så på meg. Det hjalp jo ikke at jeg var litt mørkredd og var helt alene på et ukjent sted, i en gammel rusten, falleferdig bil. Da jeg skulle lukke opp døra til kjører siden, stoppet jeg for å se meg litt rundt. I det jeg snudde meg frem for å sette meg inn, så jeg en skygge noen meter foran meg. Jeg stod å myste en stund før jeg kastet meg inn i bilen å lukket døra. Jeg vred om tenningen. Den startet ikke. En gang til. Fortsatt ingen ting. Pulsen økte. For hver gang jeg prøvde å starte bilen, kom skyggen nærmere. Etter fem forsøk og skyggen 5 meter nærmere, som jeg nå så var en manns skikkelse, startet bilen. Jeg snudde bilen så fort jeg kunne å kjørte tilbake. Hjem. Bort fra dette stedet. Adrenalinet var over topp og da jeg så i sidespeilet så jeg ting mye klarere. Skikkelsen jeg hadde sett var en mann ja. Jeg trengte ikke å konsentrere med for å se hvordan han så ut, eller hvor han var. For han var bare noen meter bak bilen, løpende etter i et håp om å ta meg igjen. Han hadde en maske foran ansiktet og en øks i venstre hånd som var hevet over hodet, klar til å angripe. Tårene trillet. Jeg ville kjøre fortere men fartsdumpene gjorde det helt umulig for denne skrap bilen å kjøre noe fortere. 
Den lille rustne bobla stod stille i et kryss. Jeg satt inne i den stirrende mot skogen foran. Blinkende lys var rundt meg. Da jeg fikk samlet krefter til å gå ut, så jeg rett i bak vinduet på den ene politibilen. Det var en sedan, og i baksetet så jeg hodet til denne mannen som hadde jaget meg med øks. Tårene kom igjen. De bare rant. Jeg hadde null kontroll over de. En konstabel kom bort til meg for å fortelle meg ett eller annet. Men alt jeg klarte å tenke på var denne mannen. Han som hadde gjort meg så redd. Han som hadde fått meg til å tru jeg skulle dø. Mannen hadde tatt av seg masken og snudd seg. Snudd seg mot meg, presset ansiktet, jeg nå så var malt som en klovn, inn i bakvinduet og smilte. Jeg fikk gåsehud over hele meg. Hva ville han? Hvorfor meg? Hv....
Jeg våknet klam av svette. Det var en drøm. phj, bare en drøm. Jeg søkte trøst fra samboeren og falt tilbake til drømmeland, men det klovne malte ansiktet var fortsatt i hodet. 

Det er snart en uke siden jeg sa opp den trygge lærlingplassen hos naboen min, og begynte det ukjente. Et valg jeg absolutt ikke angrer på, og det ukjente virker ikke så skummelt heller. Alt er så spennende og nytt! Men, det skal  også sies at jeg er litt nervøs for fremtiden. Hvor lenge skal jeg være arbeidsledig? For selv om jeg har søkt på fjorten jobber, har jeg fått avslag fra syv og bare ett intervju. Jeg trenger ikke mer enn ett intervju egentlig, for får jeg jobben så er jo det bare supert! Men om jeg ikke får den... Man må jo tenke litt realistisk og ikke tru 100 % at det er jeg som får jobben. Det er jo ikke bare jeg som søker jobb... Dessverre. 

Jobben jeg har fått intervju til er avisbud. Dette er jeg veldig spent på for jeg har aldri vært i nærheten av en slik jobb før. Jeg har levert reklame for Kiwi, men det var bare tre timer en dag. Denne jobben her varer forhåpentligvis i noen år fremover og med litt bedre betalt! Jeg gleder meg veldig, men har også en usikkerhet over meg. Denne jobben skal gjøres på kvelden. Og hva om jeg møter ekle, slemme, skumle folk? Hva om drømmen min ovenfor blir virkelighet? Drømmen jeg drømte dagen etter jeg fikk intervjuet. Er det et tegn på noe? Uff... Det er her jeg trur hodet mitt over tenker. Jeg er selvfølgelig super engstelig for at noe slikt kan skje meg og andre! Men hva skal jeg gjøre? Det kan hende jeg ikke får andre intervjuer dette året... Jeg må jo bare gjøre det beste jeg kan. Kanskje det skjer, kanskje ikke. Jeg trur uansett det er verdt å prøve jobben og jeg har satt meg ordentlig inn i avisbud yrket. 

Når det trygge tar slutt

Det er noe jeg har gått å fundert lenge på. Til og fra. Skal jeg slutte som lærling eller fortsette? I det siste har jeg vert så frustrert over plassen, følelsen av å være en slave å ikke en lærling. Nå skal det også sies at jeg overdramatiserer ting veldig fort, og kanskje dette bare var noe jeg følte men ikke en realitet. Men, jeg følte det og det var nok for meg. Noe måtte skje. Tanken på at samboeren skulle fortsette å stå alene med det økonomiske, med et to etasjes hus, garasje, to biler, katt, hund, en kjerring som bare vil pusse opp og kjøpe alt ho ser, hjalp akkurat ikke tanken om å bli værende som lærling. Skal jeg ta sjansen med å si opp det trygge? Si opp det jeg trudde var drømmejobben? Jeg drev jo tross alt med hester hele dagen, noe jeg likte. 

31.12.2017 våknet jeg 13.17. Det rare var at jeg våknet rolig og bestemt. Bestemt for at det valget jeg nå har tatt, er det riktige for meg. Det skjer ikke ofte, egentlig ganske sjeldent, at jeg klarer å være klar for det valget jeg har tatt. Men nå hadde jeg landet og det var bare en så ubeskrivelig god følelse. Jeg skulle si opp det trygge og begynne å søke jobb et annet sted. Dette var det jeg ville og jeg var klar! 

I går, 03.01.2018, tre dager etter at 2018 hadde begynt, sa jeg opp lærlingplassen min. Til min overraskelse var ikke læreren min overrasket over avgjørelsen min. Noe som var bra for meg, for da skrev vi brevet til kommunen og var ferdig. Jeg skal fortsatt være der å ta vare på en av hestene jeg har blitt så glad i. Det er jo naboen min så det skader ikke. Jeg svever på en sky av glede. Glede over å ta vare på den ene hesten jeg har fått god kontakt med. Gleden over å starte noe nytt og ukjent. GLEDEN av å tjene mer penger!!

  

Vinterdag, dagbok og tanntrekking

Denne dagen startet med smerter i både nakke og hode. Jeg synes det er nesten verre å starte dagen med smerter enn at de kommer utover dagen, fordi det kreves enda mer energi og vilje til å komme seg opp å gjøre et forsøk. Ting pleier jo å bli bedre etter hvert som timene går, selv om det ikke føles slik der og da. Heldigvis er jeg nå endelig i behandling for migrenen, så jeg har fått en liten lekse om å skrive en dagbok om hva jeg spiser, hvordan hode er og hva jeg gjør de dagene jeg har migrene. Det blir veldig spennende og jeg håper hodet blir bedre slik at jeg kan fungere i hverdagslivet, men mer om det siden.
Det var en liten overraskelse som ventet ute på meg da jeg lukket opp døra. Nemlig snø! Så deilig!! Selv om det blir vanskeligere å finne møkka til hestene etter det har snødd, så velger jeg snø fremfor regn hver gang. 

På jobb fronten har har det vert en rolig dag, noe jeg kjente var helt greit. Jeanette (læreren min) er veldig flink til å se hvordan humør og trivsel er på folk, så det er ikke alltid jeg trenger å si at jeg må ha en rolig dag. Mot slutten av dagen fikk vi veterinæren på besøk for å sjekke tennene på to av hestene. Lille Turbo som er welsh ponni, måtte trekke to tenner. Jeg har aldri vert med på slikt så det var utrolig spennende å se hvordan veterinæren gjorde det og ikke minst hvordan ting ser ut. Det så litt brutalt ut egentlig, for alt utstyret er jo sikkert tyve ganger større enn det utstyret som brukes til mennesker, pluss at man må "låse" munnen til hesten opp.. Men begge hestene fikk god behandling og jeg fikk masse lærdom. 

Les mer i arkivet » April 2018 » Mars 2018 » Februar 2018