hits

Før klokken 12

Hei Onsdag og hei til det perfekte vinterværet! 

Dagen startet åtte selv om kroppen helst ville ligge lengre under dyna. Noen dager er det bare så vanskelig å stå opp.. Men, vi kom da oss opp. Jeg bestemte meg for å ha en ganske effektiv dag, hvor ting faktisk ble gjort. Og før klokken ble tolv, var jeg ferdig med oppgavene for denne dagen. Eller, nesten. Det står igjen å reparere bilen, drive med matten, kjøpe mat til Felix og ta ut asken av ovnen. Mat til Felix og asken av ovnen får nesten vente til i morgen. 

Etter frokost bar det ut på en deilig langt tur med Felix. Ene punktet på nyttårsforsettet mitt er nemlig å bli flinkere til å gå lang tur med han. Det gjør så mye for både kropp og sinn, og jeg tenker det kanskje kan hjelpe på migrenen min å komme seg ut. Det kan vert fall ikke skade! Det ble en super fin tur!! 

Da vi kom hjem igjen fikk Felix være ute å leke mens jeg bar inn ved. Herre min så mye ved det har gått i vinter... Nå har vi to rader igjen, så er vi tomme. Jeg synes det er like greit for da kan vi få ryddet inne i car porten, hvor veden er, så vi kan få utnyttet plassen bedre neste år! Etasjen nede ble støvsugd, for oppe er det ikke vits å prøve å rydde eller holde det rent. Det er bare et stor oppussing plass... Den etasjen får jeg ta når kjøkkenet er ferdig. Klesvasken står å går enda, men den gjør liksom seg selv. Til om med dagens trening er tatt. Jeg har kjøpt appen "Fitonomy" som jeg er veldig fornøyd med! Utfordringen er at oppskriftene på mat/drikke osv. står på engelsk. Men det er vel bare å oversette det :P. Øvelsene jeg valgte kommer senere i dag.

 Helene

Kattemat og kjøkken

God kveld Torsdag, for en treg dag du har vert. 

Heller ikke i dag klarte kroppen å stå opp til vekkerklokken. Det ble ikke like lenge over som i går, men over er over. Litt over ni gikk soveromsdøra opp og to sultne hunder løp mot trappa og satte seg tålmodig ned. Trøtt og jævlig i kroppen gikk jeg opp, så ned med maten, så opp på badet, og til slutt ned igjen for å gå tur. Ut må jo disse hundene. Noen dager kjenner jeg at katt er mer mitt dyr. De har jo katte do og du slipper de bare ut så ordner de seg selv. Men igjen. Det er noe en hund gir, som jeg ikke klarer helt å forklare, men som en kan ikke kan gi. 

Uansett. Aske fikk i seg kattemat både i går og i dag, noe som resulterte i vond mage. Stakar. Jeg tenkte han kom til å få vond mage, men da han ikke ville spise og bare lå å peip mer enn vanlig - måtte det være noe. Fiskeboller gjorde susen, og han fikk roa seg mange hakk. Det må jeg si var ikke bare deilig for han, men også for hodet mitt. Den pipingen er å bli sprø av... 

Kjøkkenet er en historie i seg selv og julen ble til min store skuffelse feiret borte i år. Jeg hadde jo håpet kjøkkenet ble ferdig til jul, men prosjektet var større enn jeg trudde. Når man ikke er erfaren er det vanskelig å se alt som må gjøres og hvor lang tid det vil ta. Enda verre blir det når man har folk som skal hjelpe og gjøre noe av jobben, men som ikke møter opp. Håper vi aldri får oppleve en slik frustrasjon og respektløshet igjen... Uansett. Gulvet er lagt. Vi har ikke lengre et stort hull i gulvet. Noe av møblene er bært opp. Taket er malt. veggene er malt. (Det mangler noe maling noen steder men..). Elektriker var her i dag og så på hva som måtte gjøres. Og det må jeg bare si. En mer hyggelig elektriker eller person generelt, er dessverre sjeldent. Ingen spørsmål var for dumme, han var tydelig, ærlig og rett frem, men sa ting på en ordentlig måte. Det gjorde liksom hele kjøkken situasjonen vår mange hakk bedre og motivasjonen kom litt tilbake. Det går tregt, vi er dritt lei, men nå begynner lyset i tunellen å vise seg. Som jeg gleder meg til å vaske, rydde og organisere det nye kjøkkenet!! Og ikke minst, lage ordentlig mat igjen! 

 Helene

"Barnepass" og sklifare

Velkommen til det nye året, måtte du bli fantastisk! 

Her i hus startet ny året med enda en hund. For Cora, hunden til mamma, har løpetid, og deres andre hund Aske blir veldig interessert. For oss er jo det bare helt feil, for Cora og Aske er jo "søsken", men det tenker altså ikke hunder på. :P Løpetid betyr kosetid, uansett om man bor sammen... 

Det er fryktelig koselig å passe han. Felix og Aske har blitt gode venner og siden jeg er hjemme stort sett hele tiden, kan jeg bidra med å gjøre dagene litt enklere for mamma. Og de rundt som må være i maset mellom to hunder som ikke får gjort det instinktet ber de om. 

Klokken ringte åtte i dag. Det dreit jeg i. Jeg har vert så ufattelig trøtt i det siste og hodet svir hver morgen. Til tross for det ble det en lang tur på oss alle tre. Valget mellom å gå to turer, eller en, var ganske lett. Dilemmaet var om jeg turte å ha med meg begge to alene. Heldigvis for meg gikk det fint, selvom noe startvansker måtte til. Isen hjalp ikke og broddene var bare en sikkerhet for å kunne gå ordentlig. For hadde de ville løpt, så hadde jeg ligget langflat etter uten noe autoritet. I dag opplevde jeg ikke det, men Aske skal være hos oss til Søndag så vi får se om jeg er like heldig alle dagene. :P

- Helene

En opplevelse jeg kunne vært foruten

Natt til Søndag slapp jeg ut Bella og siden har jeg ikke sett henne. Flere tanker la seg i hodet, men tenkte ho var på muse jakt. Mandagen kom, og ikke et eneste tegn til henne. Det er så unormalt. For Bella er en katt som kommer når vi går morgen og kveldstur med Felix, og som viser seg i løpet av dagen selvom ho ikke vil inn. Det var vert en betryggende ting for meg. Det å se livstegn fra henne. For jeg trenger ikke å ha henne inne hele tiden, men jeg trenger å se at henne lever og har det godt! 

Tirsdag kveld gikk jeg ut med full refleks dress og hodelykt. Grøfta ved hovedveien var der jeg lette først. Ikke fordi jeg trudde at ho lå der, men bare for å ha sett der. Jeg gikk så inn å hentet Felix, kledde på han refleks og sele med langline, og dro med det ut på jordet. Naboene hadde sakt de så henne der på Søndag ettermiddag, så kanskje henne lagt seg der? Ikke noe tegn. Så var det neste jordet. Heller ingen ting. 

Onsdag kom og ingen tegn til Bella. Både jeg og Emil har gått rundt huset flere ganger om dagen, stått ute å hørt å sett. Vi har selv sjekket garasje og uthus. Ingen tegn. Onsdag var derfor en veldig følsom dag for meg. Felix og jeg gikk den vanlige turen i skogen, med en baktanke om å kanskje finne henne der. Som alt annet var det til ingen nytte. Det ble til å gå løs på en haug med ved, for å få noe annet å tenke på og for å få ut frustrasjonen. Frustrasjonen for å ikke finne henne. Være hjelpesløs. Ikke vite om henne trenger hjelp, eller om ho ligger død et sted. 

Det ble Torsdag. Emil skulle dra på jobb og stod vel opp 06.40. Han fortalte i ettertid hans opplevelse:
Jeg lukket opp døra og kjente jeg var borti noe. En katt. "Gå inn da Bella" sa jeg. Det var som et lyn slo ned. BELLA!!! 

"Nå er Bella her!!!" Hørte jeg ble ropt fra gangen. Både Felix og jeg heiv oss opp og løp ut i stua hvor vi ble møtt av en veldig pratsom og liten katt. Jeg sank ned på gulvet og løftet henne opp i armene mine. Tårene rant. Felix satt foran oss og var med på kosen. Herregud noe så deilig å få henne hjem. Jeg hører historier om katter som har vert borte i 3 måneder, og en nesten ett år. Og jeg bare tenker "det hadde vert tortur!". Vi dro en tur til dyrlegen for å sjekke sår. For hun hadde fått en del skrammer og det er veldig betryggende for oss eiere å dra til dyrlege, så man kan finne ut om det er alvorlig. 

  
Sett en katt som går å legger seg i doen sin for å sove? 

Heldigvis var det ikke alvorlig. Hun har et stort sår ved ene øret, som dyrlegen sa hadde kommet for 3 eller 4 dager siden. Ene fortanna er knekt, men heldigvis ikke så mye at det trengs å gjøres noe. Dehydrert og tydelige tegn på at hun har skadet seg. Som sagt, heldigvis ikke noe alvorlig. Hun fikk smertestillende noe som tydelig hjalp, for på veien hjem sa hun ingen ting, og hun malte da jeg løftet henne ut av buret. Så god lyd å høre. 

Nå ligger kjære Bella på fanget oppå ene armen, noe som gjør det vanskelig å skrive. Akkurat det kjenner jeg er helt greit! hun skal få ligge der så lenge ho vil for det er så godt å ha henne hjemme igjen.

 Helene

Rot blir til orden

I fjor fikk jeg en slags type binders i julekalenderen. Jeg tenkte egentlig "Hva skal jeg liksom bruke dette til?". Nå. Ett år senere, ønsker jeg meg flere! De er bare så geniale. De er akkurat som binders bare de kommer i forskjellige farger og former. Det gjør det litt mer morsomt og fargerikt å ha orden. Er de ikke kule? Man får kjøpt de på staples og er virkelig en fin investering til å få orden! 
Binders i stedet for stifter, helt klart! For meg som strikker ganske mye så er det genialt å bruke binders, fordi da har jeg orden i hvilke oppskrifter som hører til hvor, samtidig som jeg kan ta med meg den ene oppskriften jeg strikker der og da. 

Det skjærer i mammahjertet

Klokken halv ni dro Felix og jeg til dyrlegen. For i dag var dagen han skulle legges i narkose å ta gastroskopi. (Les også: "Han må faste i to dager".) Jeg fulgte han til buret, signerte og dro. Det er alltid en risiko å legge en gammel hund i narkose, derfor må jeg skrive under på at jeg forstår det osv. Jeg er en person som alltid tenker og forbreder meg på det verste. Så jeg ble hjemme i dag, så jeg var nærme tilfelle noe skulle skje. Heldigvis gikk alt bra. Halv to var jeg hos dyrlegen for å hente han og stakkars lille venn. Han var så slapp og sliten. Han sjangla og tunga hang ut. Uff. Det skjærte i mamamhjertet... Det blei en regning på over 4000, men det er helt klart verdt det selv om alle prøvene var fine. Neste steget blir å trekke tenner. Dyrlegen mener det kan være en årsak til at han er kvalm og uvel, fordi tennene er så stygge. Vi viste han hadde tannkjøttsproblemer da vi kjøpte han fra FOD, men jeg tenkte aldri det var så ille for han. Det positive er at nå fjerner vi alle han har igjen. Vi har hatt ganske mange runder med tanntrekking, og han kommer ikke til å bli kvitt denne sykdommen og da er det best å fjerne alle. Så da gjør vi det. Han får spise og drikke som normalt, eneste forskjell er han kan ikke få noe hardt å tygge på. 

Utfordringen var å få han inn i bilen. Jeg tenkte jeg kom til å klare å løfte han, men det var jo bare tull... Jeg måtte ta forparten først, også bakparten, men han senket ikke ryggen så jeg fikk han ikke inn i buret. Samtidig som han lente seg mot meg. Heldigvis kom det ei som også skulle til dyrlegen, så jeg fikk spurt henne om ho kunne hente en som kunne hjelpe meg. Den hyggelige dyrlegen eller pleieren, eller hva det heter, kom ut å hjalp. Vi fikk tilslutt dratt han inn i buret. 
Jeg parkerte hjemme og kom på "Hvordan skal jeg få han ut?" Han hadde ikke flyttet seg en millimeter, som vil si rumpa ut og ansiktet inn. Alene hjemme var jeg og ut av bilen måtte han. Steg for steg dro jeg han baklengs ut av bilen. Herre min. Så slapp og så borte. 

Nå ligger han i sofaen ved siden av meg og slapper av. Jeg håper han kommer seg fort så han kan få litt mat i magen. Han har jo ikke spist siden tirsdags kveld, fordi han måtte faste to dager før han skulle ta gastroskopi. Regner med dette går bra. Slenger med et bildet av han fra noen dager siden. God gutten 

Han må faste i to dager

Når man blir eldre er det vanlig å få problemer med kroppen. Uansett om du er hund eller menneske vil kroppen eldres. Dette opplever vi nå med Felix. Vi kjøpte han fra FOD da han var ni, ble ti det året. Nå er han tolv, trudde vi. Vi fikk vite at han må være ti nå av en tidligere eier. Så vi er litt forvirret. Det vi vet er at han blir eldre. Og da kommer det som sagt problemer. 

Han har forkalkning i bakparten, noe som gjør lengre turer vanskelig. Han får 30 minutter skogtur hver dag og det trives vi begge med. Ellers er dette heldigvis noe som ikke plager han. Jeg husker ikke når han begynte med det først, men svelging er noe han driver med nå. Det vil si at han i stedet for å brekke seg, så svelger han. Når han får slike anfall, som er hver eneste dag nå, føler han en trang til å spise alt. Da mener jeg ALT. Jeg tok han i å gå i søppelkassen jeg har på soverommet. Jeg har aldri opplevd noe slikt før. Så på mandag var vi hos dyrlegen og det ble bestemt at vi skulle tilbake på fredag for å ta en gastroskopi, blodprøve og urinprøve. Det vil si at han må faste i to dager. Jeg tenker det går greit, men utfordringen er å passe på han 24/7 så han ikke får i seg noe. Eneste som skal ned i magen er vann. Det blir spennende å se hvordan han reagerer på å faste to dager. 

Det er ganske tøft når dyra blir gamle, for da kommer temaet "avliving". Når det er sagt trur jeg Felix har mange år igjen. Men man må også være forberedt. Han er gammel og har hatt et tøft liv. Det som er viktigst for Emil og meg er at han ikke lider. Ikke har det vondt og kan ha et fint liv uten alt for mye piller. Jeg satser på vi før vite noe fra prøvene, for det finnes ikke mer irriterende enn å ta masse prøver også er alle fine, men hunden har fortsatt vondt. Krysser fingrene for at vi finner ut av hva som er galt, så vi kan gjøre noe med det og at Felix gutten får flere gode år sammen med oss. 

Ut med det gamle, inn med det nye

Det blir mye oppussings prat, men det er vanskelig å unngå når det er en så stor del av livet vårt nå. Da vi flyttet inn i huset tre år siden, fulgte både oppvaskmaskin og kjøleskap med. Hadde ikke  oppvaskmaskinen blitt ødelagt så hadde vi nok hatt den enda, for hvert fall jeg var fornøyd med oppvaskmaskinen. Kjøleskapet derimot har bare ventet på å bli kastet ut. Det lekker og vi ønsket oss et større kjøleskap med fryser og isbitmaskin/vann. Det har vi nå kjøpt og vi er kjempe fornøyde. Men. Det betyr jo at det gamle må vekk. Det gleder jeg meg til. 

Siden vi viste vi kom til å kaste kjøleskapet, begynte jeg å skrive gode ord på det. Oppmuntrende ord og setninger som kanskje kunne hjelpe på en tung dag. Det blir jo litt kjipt at de blir borte, samtidig som ordene vil aldri forsvinne, men å se de hver dag vil det bli slutt på. Kanskje vi lager en tavle som vi kan skrive fine ord på? Det finnes løsninger, men en ting er sikkert og det er at det nye kjøleskapet skal vi ikke skrive på!! :P 
Jeg måtte slenge med et bilde av det nye kjøleskapet og. Vi er bare så fornøyde! Vi har hatt det en stund nå så som dere ser har finger merkene og nese merker funnet seg veien på kjøleskapet. Kjøleskap øverst og fryser i den nederste skuffen. Skuffen i midten kan vi velge om den skal være frys eller kjøl. Ganske praktisk, for noen ganger må du kanskje ha litt mer kjøleskap. Eller mer fryser. 

Vær takknemlig

Da var det Mandag igjen.
Jeg starter alltid dagen med TV og frokost, vanligvis med "God morgen Norge" men i dag blei det "Sinnasnekkeren". I denne episoden var det et par som ikke gjorde annet enn å prate negativt til hverandre, og i mine øyne var dama verst. Det var ho som ville pusse opp, men når de fikk beskjed av Otto å gjøre noe sammen, ja da var kommentaren hennes "Er det meningen jeg skal lære eller at vi skal bli fort ferdig?" Å herre, tenkte jeg.

Vi er selv i en oppussingsfase. Det er for det meste jeg som vil pusse opp. Forskjellen er at jeg faktisk bidrar uten negativ holdning. Når det skal sies så har vi dager hvor alt er dritt. Men hvem har det vel ikke slik? Når vi har de dagene så fortsetter vi å pusse opp, vi graver oss ikke ned. Noe jeg har lært av det er at man får mer styrke i de negative dagene. For i stedet å bruke sinne til noe negativt, som å rakke ned på kjæresten eller grave seg ned, så bruker vi sinne til å rive. Eller male. Vi bruker det som en motivasjon på at "Den forbanna veggen skal ned!!" og da kommer veggen ned. Mye bedre enn å sette på TV'en og gjemme seg. 

Jeg kjente jeg ble kjempe provosert av de begge. Hvordan går det an å behandle den du elsker slik? Men. Det er heldigvis ikke mitt problem at andre har det sånn. Når jeg ser mennesker som ikke klarer å jobbe sammen, snakke ordentlig sammen osv. og de er i et forhold, så synes jeg bare synd på de.Det får meg også til å sette pris på det Emil og jeg har. For jeg er så takknemlig for at jeg har en samboer som klarer å bruke ord og ikke stygge blikk. Klarer å forklare og vil gjøre ting sammen, i stedet for holdningen "Nei, jeg skal gjøre alt selv" eller "du er bare i veien". Jeg er takknemlig for at jeg klarer å hjelpe til. At jeg ønsker å hjelpe til å gjøre så mye som mulig sammen med han. Klart er det mye jeg ikke kan gjøre, ikke tørr og ikke vil gjøre. For eksempel strøm. Strøm klarer jeg ikke. Han har forklart meg hvordan alt henger sammen og hva man må gjøre og ikke gjøre. Men respekterer også at jeg ikke vil. Hva gjør jeg i stedet? Jeg rydder. Vasker. Støvsuger. Når det er noe bare en kan gjøre, så kan den andre gjøre noe annet. Også gjør man ting sammen igjen. Samarbeid kalles det, og jeg forstår ikke hva som er vanskelig med det. Det skal sies at vi ikke alltid går inn i oppussingen med god holdning. Men oppussing er slitsomt og krevende. Så jeg tenker så lenge man respekterer hverandre og oppfører seg på en god og ordentlig måte, så er det ikke et problem. 

Mens Emil er på jobb gjør jeg det jeg klarer alene på kjøkkenet. Det går som regel i rydding, fordi det er jeg jævlig god på. Riving har jeg aldri gjort og jeg blir fort usikker på hva jeg skal gjøre. Derfor pleier vi å avtale dagen før hva jeg kan gjøre. Kanskje han må vise meg hvordan. Kanskje er det ikke noe jeg kan få gjort. Men da har vi snakket sammen slik at vi begge vet hva som kommer til å skje og ikke skje. Det å pusse opp et kjøkken er ganske krevende og man må tenke nøye igjennom hvordan man skal gjøre det. Man kan ikke akkurat bare rive alt også tar det flere måneder å bygge nytt. Hvor skal man lage maten hend? 
Vi ble enig om at jeg kunne rive flisene før han kom hjem. Ja, jeg ringte han to tre ganger, men mest for å spørre om vi hadde et verktøy som var bedre enn en skrutrekker. Det endte opp med at jeg bare brukte skrutrekkeren og en hammer. Det var så lett å fjerne flisene bare jeg fant teknikken. 

 Stay tuned

03.11.2018

Nå sitter jeg i sofaen nede sammen med Felix. Bella lå egentlig ved siden av meg, men da Felix også ville være med å la seg opp på henne, trur jeg ho ble litt furt. Så Bella tok turen opp. Vi Har vert våkne nå i tre timer og har ikke fått gjort stort. Jeg venter på siste mann som fortsatt sover, så jeg kan begynne å rive de gjenværende flisene på kjøkkenet. Denne helgen blir det nok mer kjøkken arbeid. Vi har mye igjen, men er på god vei. Det er litt stressende å tenke på at kjøkkenet må være ferdig til jul, men det er godt å ha en frist. Noe å jobbe seg mot. 

Været har skiftet og solen stikker frem. Felix og jeg har gått en halvtime i skogen nesten hver dag, men det har ikke blitt en skogstur de dagene det har vert skygt vær. Ikke fordi jeg er redd for regn, for ærlig, hvem er vel det? Uansett. Vi har en skogs maskin som driver der hvor stien vår går. Det er selvfølgelig flere stier å velge mellom, men vi hadde en så fin runde på akkurat tretti minutter. I dag skal vi klare å gå ut å finne en annen sti som kan bli vår nye tretti minutter sti! Det er jo så godt å gå i skogen. For både kropp og sjel. Menneske og hund. 

DIY: Hylle laget av en pall

Det er ikke noe nytt at jeg liker oppussing eller er glad i å oppgradere gamle ting. Som oftest går det i å kjøpe nytt. Men i det siste har jeg blitt veldig glad i å gi nytt liv til utdaterte ting. Da jeg jobbet på Hageland fikk jeg med meg en liten pall med hjem, som jeg kunne lage en hylla av. Pallen stod lenge urørt ute i garasjen, men for tre dager siden tok jeg den med inn og begynte oppgraderingen. Jeg gikk frem og tilbake på flere ideer, helt til jeg fant ideen som jeg bestemte meg for å bruke. 

Noe av greia med å lage denne hylla var for å slippe å gå inn i stua nede for å hente votter og luer som blir brukt hver dag. Jeg har utfordret meg selv til å ikke legge klær på gulvet, og nattbordet vi har i gangen blir fort overfylt og det blir jeg så gal av. Ikke nok med det, men Felix skal absolutt også spise sokkene mine. Da snakker jeg om tykke ullsokker som blir slukt hele og kastet opp igjen. Eller om det kommer andre veien. Det hender og. Var en periode hvor jeg nesten ikke hadde sokker, fordi jeg kastet de han hadde spist og spydd ut igjen. Målet mitt med denne hylla er derfor å ha et sted å legge de små plaggene jeg bruker hver dag, uten å være redd for at Felix spiser de. Planen var å henge opp denne pall hyllen, men den er veldig tung så vi må tenke litt på hvordan vi skal løse det. Slik jeg satt den var også ganske fin, synes jeg, så kanskje den blir værende slik. 

 Stay tuned

Ligg stille da!

Foto gleden veltet over meg. Jeg løp for å hente kameraet som lå nede, løp opp og listet meg mot henne. For der, i spisesofaen, lå ho. Ett bilde ble tatt og jeg skjønte fort at det ikke var greit. Blikket hennes var drepende og kroppen klar til å angripe. Bare ett til. Du er jo så søt, sa jeg til henne i håp om at ho skulle forstå og gjøre seg til. Hvis ho forstod så ga ho faen. For det eneste jeg fikk var et slag på hånda med klør som boret seg inn i huden min. Hun lå å vred på seg og tok tak i reimen på kameraet. Greit, tenkte jeg. Jeg kan ta bilde av deg uansett jeg. Bildene blei så som så. 

For dere som har katter og liker å ta bilde av de, forstår sikkert hva jeg mener. Vår vakre Bella er virkelig ikke fotogen. Det har ho aldri vert. Mens søstera hennes, som dessverre døde, var fotogen. Ikke veldig, men mer enn Bella. Før jeg gikk for å ta bilder av henne, hadde jeg tatt noen bilder av Felix. Og han er så lett å ta bilder av. Jeg ble kanskje litt høy på meg selv og trudde jeg skulle klare å ta bra bilder av katta også. Men mer feil kunne jeg ikke ta. 

Sånn kan det gå..

Lyset i tunnelen er borte

Lyden blir sterkere og sterkere. Hodet kommer ut av dvalen og kroppen rykker til. Vekkerklokken hyler og maser på at jeg må stå opp. Oppgitt av å bli vekt fra den gode drømmen, blir vekkerklokken skrudd av. Ikke slumret, som den vanligvis blir. Øynene glir igjen og kroppen nekter å våkne. Historien gjentar seg, men nå er klokken åtte. En time etter jeg egentlig skulle ha stått opp. Med et tungt sukk og en sliten kropp, kommer bena seg ut av senga. Trappen har blitt lengre enn den var i går. Endelig på toppen og øynene ser inn på kjøkkenet som er i ferd med å forsvinne. Hele kroppen bare synker sammen. For kjøkkenet forsvinner ikke bare fordi vi river det. Men kjøkkenet forsvinner bak rot. 

Siden vi flyttet inn har kjøkkenet vert rotete. Uansett hvor mye jeg rydder så holder det seg ikke ryddig i mer enn max to dager. Det er forferdelig frustrerende. Jeg må ærlig si at jeg trudde først det var Emil som ikke klarte å hjelpe til. Men etter han var i Forsvaret, forstod jeg at problemet er meg. Selvfølgelig er min kjære med på å holde det rotete, men det er jeg som er verst. Det ble så tydelig da jeg var hjemme alene i tre uker. For hver gang jeg skulle ta meg kaffe eller te, melk eller vann, så tok jeg et nytt glass eller kopp. Da det hadde gått litt over en uke lærte jeg meg å bare ha ett glass til vann og ett til kaffe. De to hadde jeg i flere dager og jeg var så fornøyd med meg selv. Oppvaskmaskinen ble nesten ikke brukt og kjøkkenet var ryddig. 

Så kom min kjære hjem og rote begynte. Men det var ikke bare fordi jeg følte jeg var alene om å holde det ryddig, og derfor ikke gadd. Det var rett og slett fordi lysten på å holde det rent forsvant. Hvorfor vet jeg ikke. Nå må jeg jo huske at vi er midt i en oppussingsprosjekt med kjøkkenet, så det er på en måte ikke rart at det er rotete der nå. Men jeg skulle gjerne klart å holde det ryddig hele tiden, uansett hva vi dreiv med. 

De to øverste bildene er hvordan kjøkkenet har sett ut siden vi flyttet inn. Eller blir feil å si. For kjøkkenet har vert ryddig, det bare føles ikke slik. Skuffene har ikke skinner som gjør at for hver gang vi åpner en skuff, blir det bøss i skuffen under. Benken som har merker etter de forrige eierne og som jeg har gitt opp å holde pen. Jeg har bare fått nok av hele kjøkkenet og det sliter meg ut. Selv om det er en utfordring å pusse opp et rom du trenger hver eneste dag, er jeg glad for at vi gjør det. Det blir så bra og motivasjonen er der, for tenk hvor digg det blir å få skuffer med skinner. Haha, bare det er luksus for meg!

De to nederste bildene er slik kjøkkenet ser ut nå. Benken ved kjøleskapet er jo den som blir brukt siden vi river den andre siden. Så det blir til at vi setter alt på den benken. Det gjør også at vi ikke har plass til å smøre en enkel brødskive, så i dag er planen om å rydde hele kjøkkenet siden vi ikke skal rive noe i dag. Forhåpentligvis klarer jeg å rydde såpass bra at det går an å bruke kjøkkenet uten at det renner over av ting og tang. 

Nei. Det er lov å dette litt ned. Se litt mørkt på oppussingen. Men det betyr ikke at man ikke trives eller at man angrer. Det betyr at man er menneske og blir sliten inni mellom. Det er en tung og stor jobb, men det blir så bra til slutt og det er det man må tenke på! 

 stay tuned

En reise tilbake i tid

Nå som min kjære har kommet hjem fra forsvaret begynner rivingen av det gamle kjøkkenet. Det meste av kjøkkenting/mat er ryddet vekk så kjøkkenet stod å ventet på å bli revet. Jeg begynte i går før Emil kom hjem, med å ta av skapdørene på den delen av kjøkkenet vi skal rive først. Det var jo ikke akkurat veldig vanskelig, så det tok vel 10 minutter. Jeg bestemte meg for å ta vare på knottene, så vi kan bruke de til noe annet. Jeg synes det er veldig viktig at vi prøver å resirkulere litt og ikke bare kaster alt. Nå skal det sies at jeg kunne tatt vare på hele kjøkkenet og laget noe nytt av alt, men man må sette en grense et sted. Jeg får nye ideer hele tiden og vi kan ikke spare på alt. Da vil huset være fult av ting som ikke er ferdig og av søppel. Det vil vi jo ikke skal skje..

Fulle i magen. Søvnige øyne. En kropp som heller ville sitte i sofaen å se på tv. Nei. Kroppen måtte opp av sofaen om vi skulle klare målet. Målet som føles så langt unna. Med tunge steg og et hode fult av motivasjon bar det inn på kjøkkenet. For i dag skulle overskapene på den ene siden ned! Vi skulle endelig begynne å rive det gamle og utdaterte kjøkkenet. Verktøyet var på plass, det var bare en ting som stoppet han. Hvor er skruene? Hjernen jobbet for fult, og plutselig fant den løsningen. De er pokker meg sparklet igjen.... Lyset i tunnelen forsvant lengre bort. For det var ingen lett oppgave å få ut skruer som er sparklet igjen. Svetten rant. Pulsen gikk opp, og ikke på den gode måten. Endelig var alle skruene ute. Men skapet hang der enda. Maling. Herregud. Pulsen ble høyere og nå drypp svetten fra nesetippen og ned på benken. Kreftene ble samlet og med ett så var skapet nede. Jeg hjalp til å ta skapet i mot og sette det på gulvet. Ett skap nede, flere igjen. Jeg så på min svette, frustrerte samboer. Blikket hans bevegde seg fra meg til veggen bak. Munnvikene dro seg opp og smilet kom frem. Jeg snudde meg og der. På veggen bak skapet vi tok ned, gjemte det seg en godbit. Nemlig en reise tilbake i tid. 

Jeg trudde faktisk vi skulle klare å komme lengre enn det vi gjorde, men det viste seg det å finne skruene var en utfordring i seg selv. For som nevnt tidligere i innlegget, ble skruene sparklet igjen. Og med den setningen forstår alle at demonteringen var fylt med frustrasjon. Jeg trur ikke jeg er alene med å synes oppussingen blir litt mer morsom når vi får oppleve hvordan ting en gang var. Slik som tapeten vi fant på kjøkkenet. For før kjøkkenet ble malt grå blått, så var det oransje. Og før det igjen var denne tapeten synlig med mørke skap. Interessant. 
Denne tapeten begynner faktisk å vokse på meg.. Jeg trur den hadde vert kjempe kul i de rette omgivelsene og ikke for mye av den. 

 Stay tuned

En tur i vakre farger

Klokken åtte ringte klokken, morgenkåpen kom på og døra til soverommet gikk opp. Ut i det kalde stue rommet. Selvom de siste dagene har vert varme, var denne dagen kjølig. Hunden fikk mat og jeg gikk opp på badet. Der var det varmt og godt. Øynene ble mer og mer våkne. Kroppen ble tilslutt klar for å starte dagen og det bar ut på en morgen tur med Felix.
Med en urørt vedovn ble maten spist og TV skrudd på. Om litt skulle dagen virkelig begynne for fullt. Vi skulle nemlig møte vår nye tur kamerat.  

Det ble en hyggelig times tur med vår tur kamerat. Mye prat, mye latter. Fargene av den vakre høsten ble fordøyet og vi alle fikk en fin start på dagen. 

Det å gå turer gjør noe med sjela. I dag var det litt yr og grått, men likevel var det forfriskende og godt å komme ut. Ut i frisk luft. Røre på kroppen. La de vakre høst fargene synke inn i sjela.

- Helene

Vi bestemmer "Du ikke er syk nok"

Selv om man har en kronisk sykdom er det ikke dermed sakt at du får hjelp. For uansett hvor plaget du er av denne sykdommen, må du bevise at du faktisk er syk. Du kjemper kanskje hverdag om å klare å stå opp, klare å gå ut med hunden, og når du trur du endelig skal få hjelp så må du kjempe enda mer. Fordi det er ikke du som bestemmer om du er syk. Du har ingen ting du skulle sagt når det kommer til din egen helse og psyke. For alt dette bestemmer NAV. Fordi Nav er eksperter på å diagnostisere og vet akkurat hva som feiler deg eller rettere sagt, hva som ikke feiler deg. 

Jeg hører historier av alkoholikere som får flere 10 000 kroner i måneden og egne leiligheter. Jeg hører om de som ikke er syke og som får støtte. Jeg hører om de som må true med advokat for å bli tatt på alvor. Jeg hører om nav som skriver feil informasjon om klienten sin, og som ikke vil rette opp i informasjonen. Jeg kunne fortsatt i flere avsnitt om flere slike historier. 

Det er mange der ute i landet som har som mål å utnytte Nav. Vi har også mennesker som er ute etter å stjele fra butikker, men arbeiderne der gjør det ikke vanskeligere for de som faktisk skal kjøpe noe. Så hvorfor gjør nav det så vanskelig for de som faktisk er syke? Nå vet ikke jeg hva de som får støtte sier, eller hvor syke de faktisk er. Men vi alle har hørt at det er blitt oppdaget svindlere hos nav. Som har fått penger, men ikke trengt det. Hva i alle dager gjør de for å få hjelp/støtte/penger? 

Jeg har en kronisk sykdom. Ja, migrene er en kronisk sykdom. Jeg kan ikke noe for det. Jeg velger ikke når jeg skal få det. Og jeg kommer mest sannsynlig ikke til å bli kvitt det. Jeg er 21 år og alt jeg vil og trenger er hjelp til å bli bedre. Hjelp til å komme i gang fordi å jobbe mens jeg tar utdanning, vet jeg ikke går. Hvordan vet du det, spør du kanskje? Fordi jeg prøvd det. ja, jeg er ung, men det betyr ikke at jeg ikke kjenner meg selv. Jeg kjenner meg selv ganske godt, tru det eller ei. Jeg vet akkurat hva jeg trenger og ikke trenger. Hva jeg vil og ikke vil. Jeg vet også hva som gir meg migrene og hva som ikke gir meg migrene, så når jeg sier jeg ikke kan ha en butikk jobb, så kan jeg faktisk ikke det. Fordi jeg har erfart at det vil gjøre min helse verre. 

"Mange har migrene, så du kan ikke forvente å få noe hjelp". Betyr det at alle reagerer likt på samme sykdom? Store søstera mi har migrene. Ho er ikke på langt nær like plaget som meg. Har ikke jeg det vondt da, fordi ho klarer skole og jobb? Tanta mi har migrene, ho ligger å spyr. Betyr det at jeg ligger å spyr? Pappaen min har kraftig migrene, men klarer å jobbe. Skal jeg klare det? Farmora mi hadde migrene. Betyr det at jeg kan miste den? Jeg kjenner så mange som har migrene og som klarer seg fint. Klarer skole og jobb. Men det betyr ikke at jeg gjør det. Jeg vet også om de som har blitt liggende ett år på grunn av migrene. 

Poenget mitt er at det kan være mange som har en lik sykdom, men som reagerer forskjellig. Forstår dere ikke det Nav? Selv søsken som har samme sykdom reagerer forskjellig. Når en kommer til dere, har planen klar, men som bare trenger støtte under utdanning, hvorfor skal dere være så vanskelige? Man må ha et system for å utelukke de som ikke trenger støtte. Men når det systemet heller skader enn hjelper de som trenger støtte, da er det noe feil med det systemet. 

Jeg har ikke telling på hvor mange ganger jeg har ønsket å bare gi faen i dere, Nav. Dere gjøre ikke bare migrenen min verre, men dere ødelegger psyken min. Så hvorfor kutter du ikke bare ut nav da? Spørsmålet har jeg stilt meg selv flere ganger om dagen. Og jeg kommer frem til samme svar. Kutter jeg ut nav og får meg jobb vil det resultere i sykmelding og kanskje sengeliggende. Ja, det er så ille, og da vil jeg være like langt. 

Jeg er 21 år gammel, ønsker å starte en familie og kunne stå på egne bein. Men det er det ikke lengre jeg som bestemmer over. Min helse og mitt liv blir bestemt av noen som ikke bryr seg. Noen som ikke ønsker meg det beste. Slik er det dessverre for flere enn meg og. Jeg leste litt på forskjellige søknader Nav har. På dagpenger står det at Nav kan sende deg til eks. Nord Norge om det er en jobb der. De gir blanke i at du har familie i Sarpsborg, dyr, hus og samboer du skal ta vare på og som du ikke bare kan dra fra. Nei. Nav. Hva er greia deres egentlig? Dere stenger dere inne. Hva er målet deres? Få folk ut i jobb? Da har jeg et lite tips. Dere kan ikke bare kaste folk i en jobb de enten ikke vil ha, eller ikke kan ha. Finn ut hvorfor de ikke har jobb. Forstår dere det så vil dere være et mye bedre tilbud enn det dere er nå. For dere gjør ikke folk friske, dere hjelper ikke folk. Nav, dere gjør folk mer syke og slitne. 

En deilig høst tur

I dag ble jeg vekket litt før ni, av en melding fra mamma som lurte på om jeg var hjemme. Var jo det og da blei det jammen meg en tur. Der og da ville jeg helst bare bli liggende i senga, det er jo så godt å bare tulle seg inn i dynen å vandre av sted til drømmeland. Men når jeg sitter her å skriver, etter tur og trening, er jeg glad hun spurte. Det er gjerne slik at man helst ikke har lyst i begynnelsen, alt er bare ork, du er sliten, vondt osv. Det man da må tenke på, men som man ofte glemmer, er hvor deilig det er når man er ferdig. Føle koppen har fått brukt seg, hunden fått trening. Det er virkelig en deilig følelse. 

Turen ble en time lang. Tre ivrige hunder som gikk å snuste hele turen. Det var da vi kom ut av skogen og på grusveien vi så hvorfor de snuste så mye. For på gjordet stod det en hjort med sin kalv. Jeg merket jeg er litt for bortskjemt med å ha en stille hund, for jeg skulle til å ta bilde av de to som stod å fulgte med på oss. Men før jeg rakk å sukke for meg begynte Cora, den yngste hunden til mamma, å bjeffe.. Er det ikke typisk..? Og da satte jo Aske i gang også, mens Felix hoppa og dro i båndet som gjorde at jeg bare kunne droppe å ta bilder. Minnet er fortsatt i hodet og det var to flotte dyr som tilslutt ble borte mellom trærne. 

 

Aske, Cora og Felix. Flott gjeng og flotte tur kamerater. Da vi kom hjem fikk jeg se at Bella heller legger seg i en mose haug enn å komme inn. Haha. Ho lå der i går også. Er godt for ho å slappe av ute, selv om jeg heller vil ha ho inne. 

Stay tuned

Du er alt for kort

God kveld Lørdag. Nå sitter jeg i sofaen og venter på at pizzadeigen skal heve seg ferdig, mens radioen får liv i huset. Min kjære kommer har vert å skrudd bil og har med seg burger hjem. Det skal smake nå, for jeg begynte veldig sent med pizzasnurrene... Sånn går det når man er opptatt med å male og glemmer at det er noe som heter en klokke... Lørdagen er snart ferdig. Tenk det. Selv om fredagen ikke sluttet før tre på natta, ble lørdagen alt for kort. Hode synes ikke det var greit med en så sen kveld og har derfor plaget meg i hele dag. Kanskje det har noe med treningen og? Jeg prøver hvert fall å fortsette å tenke positivt med treningen. Det er jo helt vanlig å bli støl og øm, og hvert fall når man ikke er vant med å trene. Dette skal bli bedre og hode skal slutte å reagere på det. Enda et mål! 

Velvel, jeg er nesten ferdig med å male. Står igjen ett strøk til på listene også kan jeg endelig begynne å innrede gangen. Vi måtte ta ut døra og rive karmen så da malte jeg for at det skulle se penere ut da vi ikke skal sette opp døra igjen. Kanskje vi setter opp en dør der i fremtiden, men ikke med det første. Og da må det se pent ut. Planen var egentlig bare å være der vi hadde rivd, men så fant jeg ut at det ville se dumt ut om jeg ikke malte veggene i gangen. Så da gjorde jeg det og. Det er jeg veldig glad for, for det ble så fint! Nå er det ikke lengre ett rom man ikke bruker. Nå går det an å snu seg inni gangen uten å ha en dør å tenke på. Kanskje vi setter opp en lampe i taket? Jeg har ikke helt turt å si mine planer og tanker til Emil siden vi har så mye med kjøkkenet og han som skal bort i en måned... Uff, han er veldig tålmodig med alle mine ideer! Jeg trur det blir til at vi bytter gulv også i gangen, når vi bytter gulvet på kjøkkenet. Da jeg sto å malte fikk jeg mer og mer lyst til å gjøre noe med ytterdøra også. Ikke fjerne den eller bytte den ut, men male kanskje ? Trur det hadde blitt veldig fint å freshe den opp litt. Og hvor fint blir det ikke med disse knaggene i gangen? De har jeg arvet av min tante og blir derfor mer verdt og fine enn de man kjøper! 

Det blir så spennende å se hvordan gangen blir når vi er helt ferdig. Om Emil er enig i mine gale ideer eller ikke :P
Stay tuned.

Aldri mer

God kveld Torsdag! I dag har det vert mye frustrasjon for min del. Vi var på en kjøkken messe forrige lørdag og kjøpte nytt kjøleskap. Tirsdag var leverings dagen og de skulle komme mellom 16 og 22, pluss ringe 30 min før de kom. Tirsdagen kom. Klokken ble fire og ventingen begynte. Det å vente på noe du vet skal komme, er helt forferdelig. Vi blei sittende å se ut av vinduet for hver eneste bil som kjørte fordi og for vær eneste lyd som kunne vert leveransen. Klokken ble halv ti og vi tenkte "nå ringer de vel snart". Fire over ti ringte de å sa de var forsinket og lurte derfor på om de kunne levere kjøleskapet i morgen i stedet. Eller så kom de tolv ett tiden på natta. Det gikk fint for oss å ta det i morgen. Litt frustrerende, men vi forstod det var mye for dem å gjøre. 

Onsdagen kom og klokken ble fort fire og den forferdelige ventingen begynte. Denne dagen hadde vi en del å gjøre så tiden gikk ganske fort, men vi fikk ikke slappet av ordentlig fordi vi gikk å ventet. Ventet på noe som for oss virket som aldri skulle komme. Klokken ble ti og ingen telefon hadde ringt. Klokken halv tolv klarte ikke jeg å vente lengre, så jeg gikk i seng. Ikke en eneste beskjed fikk vi om informasjon om kjøleskapet. Det syntes jeg var så respektløst. 

Torsdag ringte Emil til selgerne og fortalte slik ståa var. De var heldigvis veldig snille, slik jeg forstod det, og vi fikk erstatning. Men hvor blir det av kjøleskapet? Halv tre ble jeg ringt og de lurte på om de kunne levere kjøleskapet innen en time. "ja, okay det får gå". 
Først var kjøleskapet for bredt til å få inn i porten på verandaen. Esken måtte derfor av og da gikk det akkurat. Så var det døra. Den innerste døra som vi allerede hadde tatt av selve døra, men kjøleskapet var for bredt til å komme inn for det. Jeg ble fortalt at det ville komme noen i morgen å skru av dørene på kjøleskapet for å få det inn i huset og det ville ikke koste meg noe, da vi allerede hadde betalt for levering inn i huset. Jeg signerte og de dro. 
Da Emil kom hjem fikk jeg vite at den informasjonen var feil... Så da var det å rive ut lister og litt mer for å gjøre døråpningen større så kjøleskapet kom inn i hus. 

For et styr sier bare jeg... Vi er veldig fornøyde med selve kjøleskapet, men kundebehandlingen kunne vert bedre. De hjalp oss som dere leste på dag torsdag, men å ikke bli ringt på Onsdag med noen som helst for for informasjon synes jeg var irriterende. Frustrasjonen er ute, kjøleskapet inne, så nå er det bare å krysse fingrene for at resten av oppussingen går smertefritt!

Lesekrok med personlighet

//Skulle vert publisert i går kveld//

God kveld. Her blåser det som det aldri har blåst før. Jeg blir så imponert, for vanligvis går strømmen bare det er litt vind. Mens nå er det jo storm og strømmen har enda ikke gått. Og mens jeg satt og skrev det gikk strømmen. Haha. Strømmen var heldigvis ikke borte i mer enn ti sekunder. Hvis jeg ikke tar helt feil kommer det til å være storm helt til Fredag, og jeg kjenner det byr på litt psykiske utfordringer. Migrenen jeg har blir trigget av lavtrykk og er derfor ikke veldig mye jeg får gjort. Drømmen er jo å bli kvitt migrenen helt, å ikke reagere på lavtrykk eller noe som helst. Kanskje en urealistisk drøm, men det hadde vert helt awesome!

Over til noe helt annet. Det begynner å bli ca. to år siden vi startet med oppussingen av stua oppe og den blir stadig forandret. Vi pusser ikke bokstavelig talt opp enda, men vi finner ut av hva vi vil ha på veggen og noe tar tid å lage. Sånn som disse hyllene. De har ikke blitt laget før nå fordi vi har ommøblert litt. Men nå er vi fornøyde med hvor møblene står så da var det bare å lage hyllene! Disse hyllene ser jeg flere andre har og butikker som selger de. Så jeg vil understreke at disse er hjemmelaget og kostet kanskje 200 kroner (?). Ut av det jeg kjøpte ble det fire hyller pluss plank til overs. 

 Plank ca. fem meter. Usikker på hva det kostet, men det var ikke rare greiene. 
 Møbelplate, trur jeg det heter. Det er hvert fall det man bruker på siden av møbelet som skal inn mot veggen. "Supert" forklart, men spør dere på byggmakker vil de forhåpentligvis skjønne. 
 Maling i ønsket farge. Jeg kjøpte tre liter, litt fordi jeg liker å ha for mye enn akkurat eller for lite. Denne malingen holder seg i flere år, så for meg er ikke det noe bom kjøp. 

Jeg valgte å ha de største hyllene på 20 cm innvendig, og de små 16 cm. Til å skjære planken brukte jeg en kapp og gjær sag og kappet seks deler til hver hylle. 
Når det var gjort fant jeg frem en stropp til hver hylle og satte de sammen. For å feste platene til hverandre brukte jeg helt vanlig tre lim. Der det ble et stort mellomrom mellom hver plate, blandet jeg sagflis i limet for å tette mest mulig. Dette var tørt innen dagen etter. Jeg pusset litt på den groveste siden av planken, men gadd ikke så mye som jeg burde. Det angrer jeg ikke på nå, men jeg forstår det blir finere om man tar seg tid til å pusse. To strøk med fargen mørk aubergine. Til å henge hyllene opp brukte vi bilde opphengere.  

Stolen, bordene og lampen er fra IKEA og vi er fornøyd med alt! Stolen er helt fantastisk å sitte i og er en anbefaling! Kurven jeg har tepper i er faktisk fra Hageland i Kråkstad hvor jeg har hatt sommer jobb denne sommeren. Det samme med blomstene. Min bedre halvdel er litt frustrert over hvor mye blomster vi har her hjemme nå, og det skjønner jeg, men jeg har en plan for hver enkelt! Siden vi nå skal rive kjøkkenet gir det mulighet for å ha planter der og. Haha, min nye hobby kan jeg trygt si er blomster. 

Jeg kjenner det er veldig deilig å føle seg 95 % ferdig med stua. Vi mangler faktisk bare en hylle over sofaen, eller om vi skal ha bilder der, klarer ikke helt å bli enig med meg selv. Nå som lesekroken er ferdig kan vi bare puste ut å konsentrere oss om kjøkkenet. For vi skal resirkulere litt av benke platen som vi skal bruke til en hylle over sofaen, hvis vi lander på det å ikke bilder. Siden det har tatt så lang tid å få stua ferdig, føler jeg den har fått en personlighet. Vi har ikke en eneste ting her som vi ikke vil ha, eller som vi blir i dårlig humør av å se på. Det er veldig deilig. Lesekroken gir en avslappende følelse og du kan følge med det som skjer i stua eller det som skjer ute. Ord kan ikke beskrives hvor glad jeg er i denne lesekroken!

Stay tuned

Gjør en forskjell

Hei Onsdag. 

Etter flere dager med migrene, de siste ukene, har jeg bestemt meg for å forandre hverdagen min. Det er ikke med det sagt at jeg ikke er aktiv, men jeg kan alltids bli mer aktiv på en bedre måte. Jeg har vert i behandling for migrene og har følt den har hjulpet meg litt på vei. Behandlingen er noe jeg ønsker å fortsette med for å følge med på prosessen, men jeg har forstått at jeg også må gjøre en del selv. Så klart. Derfor har jeg nå sagt til meg selv at jeg skal begynne å trene + spise mer sunt og variert. Jeg skal ikke slutte å spise usunt, men det må være en grense der. Etter litt research føler jeg jeg har nok å gå på til å starte smått. Jeg øsnker ikke å begynne for hardt, for mitt mål er ikke å bli pumpa. Derfor tenker jeg en halvtime hver dag i noen uker er en bra start. Da kan jeg finne ut av hvilke øvelser som er for tunge, lette eller akkurat passe. Videre kan jeg gjøre en vurdering på hva som funka og ikke funka. En slags treningsplan er også laget og jeg vet akkurat hva jeg ønsker å gjøre og hva mitt mål med treningen er. BLI KVITT MIGRENE. Funker det? Vi får vente å se. 

Stay tuned

Før gjestene kommer

For mange er det stress og et ork å få gjester. Hele huset skal ryddes og for mange er det helt uoverkommelig. For meg er det faktisk litt gøy. Jeg elsker å ha orden og struktur rundt meg, så når vi får gjester er det sjeldent det blir stress rundt ryddingen. Her går det mer på mat lagingen. DET er stress det. Passe på at du starter med det som må koke lengst eller at ting ikke brenner seg osv. Nei, uff.. Klarer jeg å unngå å servere mat så gjør jeg det! Når det kommer til rydding så er jeg rett og slett mester på det og derfor ønsker jeg å komme med noen tips, som kanskje kan hjelpe dere til å få det mindre hektisk før gjestene kommer. 

1. Begynn tidlig. For at jeg skal huske alt jeg mener trengs å gjøres før gjestene kommer, skriver jeg lister. Jeg klarer å holde meg til en liste, hvor jeg sorterer de forskjellige oppgavene etter hvor viktige de er. Det jeg gjør først er å gå rundt i huset og skrive opp alt jeg må og ønsker å gjøre. Så setter jeg meg ned for å skrive den virkelige listen. Det som må gjøres skriver jeg øverst og overskriften er gjerne to eller en dag før vi skal ha gjester. For da blir det slik at alt er gjort før dagen og jeg trenger ikke stresse noe med ting som står igjen. 

2. Gå over med en mopp. Selv om jeg støvsuger og vasker noen dager før, går jeg alltid over med en engangs mopp. Det gjør jeg bare for at det skal lukte rent. Haha. Når man har hund og katt må man nesten støvsuge å vaske hver eneste dag, og da er det fint å kunne få vekk litt rett før gjestene kommer. 

3. Badet. Badet trur jeg er en av de viktigste rommene for min del som må være rent. Speil, do og vask. Vi tar alltid en titt over badet samme dagen som gjestene kommer, for det kan fort bli ekkelt på badet. 

4. Kjøkken. På grunn av listen har jeg nok tid til å kunne konsentrere meg om kjøkkenet. For det som står igjen er noe Emil vanligvis gjør, mens jeg tar med av maten og rydder det jeg kan rydde på kjøkkenet. 

5. Fordeling. Det er viktig. Hvis du er like perfeksjonist og stresset som det jeg er, så er det viktig å få hjelp. Vår fordeling varierer litt i begynnelsen, men er stort sett slik at jeg begynner med de viktigste tingene. Så når dagen kommer gjør han det siste som står igjen og går over alle rom for å se at det ser greit ut. Det er veldig fint at vi begge er opptatt av at huset skal se bra ut. 

De fleste tingene ser jeg går veldig inn i hverandre, men det er slik rydding og forberedelser er. Mitt beste tips er ikke å ha det ryddig hele tiden, men ha struktur. Det mener jeg med for eksempel: Hos oss har vi ekser nesten overalt. Sånne esker som ser bra ut og som står til interiøret. For når det blir rotete og vi skal rydde, vet vi hva som skal i hvilken eske. Det er så greit. Mitt andre tips og som gjør ryddingen lettere og raskere er å ta med seg oppvask kurven, vi har en i gummi som er lett å håndtere, rundt i huset. Jeg begynner gjerne med stua. Det som ikke skal være i stua legges oppi kurven. Så neste rom. Og slik fortsetter du. Klart kan det hende du må gå tilbake til stuen om det var et lys på kjøkkenet som skulle dit. Men alt er i kurven så du slipper å fly hit og dit og bruke masse unødvendig tid. Dette har vert fall fungert utrolig bra for min del. 

Oppskrift torsdag: Søtpotetsuppe

Søtpotet suppe er en av de beste suppene jeg vet om. Det er bare så godt og jeg må vel kanskje si at denne oppskriften er en del bedre enn "søtpotet suppe ala Helene". Det du trenger er: 

 400g søtpotet      0,5 hvitløk      1 stk sjalottløk     Salt og pepper      1-2 ss kokosolje til steking      1 boks lett kokosmelk      1 ts yoghurt naturell      1 1/2 chili      2 dl vann      1 grønnsaksbuljong      bacon etter ønske

Det første du gjør er å skrelle og skjære søtpoteten i biter. Finhakk chili, hvitløk og løk og ha det i en kjele med olje og søtpotetene. La dette surre i et par minutter på medium varme, før du rører inn kokosmelk, vann og grønnsaksbuljong. La det koke opp, følg med på varmen - kanskje du behøver å skru ned litt, for nå skal det småkoke helt til søtpotetene blir møre. Når søtpotetene er møre tar du kjelen vekk fra platen og bruker en stavmikser for å mose alt til en jevn suppe. Nå er suppen ferdig. Du kan godt sette den på platen en siste gang for en liten varming, eller du kan avkjøle den for så å varme opp igjen senere. 

Helene sin oppskrift bedømmelse:  
Denne oppskriften har jeg funnet på suntoggodt.no  og denne overrasket. Vi prøvde nemlig en annen oppskrift (som jeg skal dele veldig snart) og den var ikke god i det hele tatt... Jeg brukte rødløk i stedet for sjalottløk, fordi jeg har fått sansen for rødløk. Jeg vet ikke helt hvorfor, kan ingenting om løk, men rødløken er bare en favoritt. I oppskriften står det at dere trenger yoghurt og at den skal røres inn i slutten. Jeg valgte å ha yoghurten på bordet så vi kunne ta om det var ønskelig. Jeg smakte ikke veldig forskjell på med og uten yoghurt annet enn at chilien ble kanskje litt svakere(?). Slik jeg forsto oppskriften så mener de fersk chili, det glemte jeg å kjøpe så jeg brukte pulver noe som fungerte veldig bra. Til steking brukte jeg olivenolje rett og slett fordi kokosoljen spruter utrolig mye, og jeg er ikke noe glad i å bruke den til steking... Alt i alt er denne retten noe å anbefale og spesielt med bacon!! Det går også an å putte opp i gulrøtter og selleristenger, noe jeg har gjort en del ganger. Det blir en litt annen smak, men fortsatt like god og sunn!!

Takk for at du er du

I dag hadde jeg bestemt meg for å være effektiv å få gjort ting i huset, og ikke irritere meg over at ingen ting er blitt gjort på flere dager. Det begynte greit. Klesvask på, klesvask ned, tomme malingsspann ut, søppel ut, oppvasken ikke på... for der stoppa det nemlig. Oppvaskmaskinen vår stod igjen fra de gamle huseierne, så den er ikke akkurat ny. Jeg har ønsket meg ny oppvaskmaskin ganske lenge, siden jeg synes det er på tide og den vasker ikke opp så bra. I mitt hode, vasker den ikke bra. Etter den ble skrudd på, ble den fort skrudd av igjen. Fordi den lagde en lyd den aldri pleier å gjøre. Min kjære fikk da melding om en ødelagt oppvaskmaskin. Kunne nesten høre fortvilelsen hans og pengene som flyr forbi. Jeg måtte da begynne å vaske opp en full oppvaskmaskin, pluss mer, for hånd. Og med det hang jeg bak med alt annet jeg sku gjøre.

Min kjære kom så hjem etter jobb og gikk rett opp til oppvaskmaskinen for å god snakke litt før den blir byttet ut. Etter kanskje ti minutter kommer vannet og maskinen vasker lykkelig opp, mens hus kona ble litt furt. Furt for å ikke få ny oppvaskmaskin. Haha. Men fy søren. Han slutter aldri å overraske meg med hva han får fikset. Jeg har virkelig verdens mest handy mann og det er jeg blitt veldig bortskjemt med!

Grunnen til at oppvask streik var:

I går skulle jeg sette på denne fulle vasken, men glemte å skru på vannet til maskinen. Da jeg skrudde på vannet var det forsent og maskinen kom med en rar lyd. Jeg huska den, for det er jo ikke første gangen jeg glemmer dette vannet... så jeg gjorde det jeg husket Emil gjorde den gangen. Lokke opp, skru av, skru på og lokke igjen. Funket ikke. «EEEMIL, Vaskemaskinen er ødelagt!» (for alt er ødelagt hvis jeg ikke får det til med en gang). Han gjorde et forsøk og failet. «Da må vi vente litt til, før vi prøver på nytt». Litt til ble til neste dag, og den fungerte ikke da heller. Lite viste jeg at den trengte hjelp med å nullstille seg... så nå vasker den opp, glad for å ikke bli byttet ut...

God tirsdag :-p

Oppussingen tar aldri slutt

Hei og god mandag! Jeg ga ikke veldig mye lyd fra meg i helgen, fordi humøret var absolutt ikke på topp. Enkelte ganger er det et slit å være jente, eller dame/kvinne... Disse humørsvingningene altså. Hva skal vi med de?... Nok om det. Vi driver også å maler taket og veggen over trappa som har stått stille i kanskje et år. Vel, det har jo ikke gjort noe og det har sett helt greit ut, men nå, siden jeg er hjemme hver dag, måtte jeg gjøre noe! Så da må jeg prioritere det. Det å male tak er virkelig ille og det mest kjedelige som finnes! Jeg har mest lyst til å droppe hele greia og si at taket ser bra ut, men greia er at jeg kommer til å irritere meg over alle skillene i taket, så da er det best å male en gang til å bli ferdig. For jeg trur, og håper, at det trengs bare et strøk til! Så er det listene, men det er null problem! 

ohh.. Blir helt utmattet av tanken på dette.. I tillegg glemte jeg en stripe med veggmaling!!! EN STRIPE... Jaja, den malingen skal opp igjen så det går jo bra. 


Dagen min startet med å være utrolig trøtt i trynet. Opp måtte jeg for å klare å bli ferdig med det meste på planen før Emil kommer hjem. Klokka gikk helt fra meg og plutselig var klokken ni og jeg hadde ikke gjort noe! Turen bar så til Askim for å kjøpe mer maling, så til ski for å kjøpe mer blekk og diverse ting. For så å dra på butikken. Klokken er nå bare litt over tolv og det er bare maling som gjenstår. Så det blei ikke så galt likevel! :-P

Er det bare meg?

I går var det jo helt strålende vær noe som er velkommen her hos meg. Felix og jeg måtte ut på en tur på ettermiddagen, og jeg hadde for en gang skyld tatt på meg litt fine klær. Jeg hadde ikke pyntet meg, men det var heller ikke joggebukse. Uansett. Ut på tur bar det. Det var ganske vått på veien fordi sola smelter jo snøen, det er jo logisk. Det jeg ikke tenkte på var at for hvert steg jeg tar, spruter sølevannet opp på buksen min...

Har du sett noe så kjipt.. Det går jo vekk i vask, men så begynte jeg å tenke på alle andre mennesker. Sånn som Caroline Berg Eriksen som viser outfit nesten daglig. Skjer det med henne?? Skjer det med flere? Det gjør vel det. Haha. Løsningen ble jo å bytte bukse, som egentlig passet ti ganger bedre til resten av klærne, enn den møkkete buksa gjorde! :-p

Gleden av dyr

I innlegget "Slitsomt med hund" og "Et styr med katt i hus" skrev jeg noen av mine negative tanker om det å ha hund og katt. Det ble kanskje litt dumme ting som man må akseptere kommer med å ha dyr. To ærlige innlegg uten filter, og nå kommer det et litt mer positivt innlegg om å ha dyr.

Det er ikke slik at jeg angrer over å ha hentet Felix fra FOD eller Bella fra naboen. Disse to dyra er vi så glad i uansett hvor mye frustrasjon, banning og energi krevende det er. For det er slitsomt med dyr, men den gleden og selskapet de gir er ubeskrivelig. Så ønsker dere en katt eller hund, men er veldig negativ til det, får dere de positive tingene med å ha dyr. 

1. Aldri alene. Du har selskap hele tiden, selv når du går på do! Der er det mest Bella som følger etter. 

2. Trøst når du er lei deg. Felix er en hund som er ekstremt var. Vi vet ikke hvordan livet hans har vert før han kom til oss, men følsom og mellom mann var han før han kom til oss. Enkelte ganger kan det gå litt hett for seg her hjemme, og det hender jeg tyr til tårer. Da er det veldig søtt med en hund som setter seg foran meg og egentlig venter på å få en klem. Han går også i mellom hvis Emil og jeg tuller. For eksempel spenner bein, dytter, nesten litt lekeslåssing, så går Felix i mellom og går mot meg. Haha. Som om han mener jeg er slem mot Emil. 

3. Aldri en stille dag er litt feil å si. For det er egentlig ganske mange stille dager, så lenge Bella er ute. Felix kan ta av ganske greit han og, men inne er det Bella som er jævelen, for å si det slik. Men selv om det er en rolig dag/kveld har du to dyr som er i nærheten og som gjerne kommer for å få kos. 

4. Søker din kjærlighet. Våre dyr er veldig glad i oppmerksomhet og kos, som sikkert de fleste dyr er. Det å ha to stykker å passe på, gi kjærlighet til og ta vare på dem er fantastisk, og jeg ser for meg at det kan være veldig likt som å ta vare på en unge (med litt forskjeller selvfølgelig). Du har noen som ikke kan ta vare på seg selv og som rett og slett har det best sammen med deg. 

5. Kommer deg ut. Det gjelder mest mot Felix siden han trenger turer. Det er utrolig deilig å ha en som tvinger deg ut og du gror ikke vekk inne. Bare det å bli tvunget ut gjør noe med humøret, og for meg så blir det litt bedre.  

6. Lærer vekk kunnskaper og evner. Og ja, det er dyra som lærer DEG dette. Jeg selv har lært så mye av Felix og Bella. Felix har lært meg tålmodighet, ikke gå rett til sinne og være rolig. Og det er jeg så takknemlig for! Bella har lært meg å like katter. Haha. Jeg har egentlig vert litt usikker på katter, helt til jeg ble kjent med katta Emil hadde på gården han kommer fra. Jeg var fortsatt litt usikker, men Bella har lært meg å kjenne katter og hvordan de er. Jeg har også lært å slippe kontrollen litt. Med tanke på at ho går ute alene så har jeg jo null kontroll på ho, og når vi bor ved en 80 + sone vei er det litt nervepirrende... 

 Vår glede 

Throwback Thursday

Det er nok et innlegg lengre nede som sier akkurat det jeg skal si nå. Og det er at jeg lengter etter varmere tider. Solbriller og sola som varmer i ansiktet. Olabukse med løse topper. Gressklipping. Morgenkaffen ute. Og kanskje det som sjokkerer meg mest ? Pollen. Jeg kan ikke si at jeg savner tett og rendene nese, røde, vonde og kløende øyne, og håven hals, men jeg savner det dette betyr. For får pollene er her så er det et tegn på at sommeren er like rundt hjørnet. Pollenet betyr at det har vert litt varmt og en del sol. Pollenet kommer jo uansett. Men ja..

Så nå sitter jeg her i en ommøblert stue og minner tilbake til 17. Mai for noen år siden. Hvor jeg sitter og snufser og må snyte meg gang på gang. Ikke fordi jeg er forkjølet. Ikke fordi jeg har vert russ og er hangover. Men fordi det er pollen! SOMMER! Da jeg begynte å skrive dette innlegget var ikke tanken at det skulle bli så mye pollen snakk. Så jeg trur vi setter strek på pollen temaet på en god stund.

17. Mai har stort sett hvert en dag som er fylt med glede. Fra jeg var liten har dagen startet med å gå i skole tog. Nå i de siste årene har det vert å se på skole toget, for så å gå rundt med venner. For det meste har jeg spist 17. Mai middag hos mormor, hvor en del av familien samles til en hyggelig kveld og hvor bunaden kommer av og mer avslappende klær kommer på. Om jeg kunne ha valgt hadde jeg nok hatt på meg bunaden mer enn bare på 17. Mai. Den er så fin! Jeg fikk den til konfirmasjon av mamma og pappa, og det beste er at mamma har sydd den!! Mønsteret og alt. Jeg er bare så stolt.


Dagen i dag har gått med til å gå tur med mamma og hundene hennes. Felix synes jo dette er så koselig, så han beiner på og er så vimsete. Vil gjerne ha med seg alt på en gang. Etter ca. to gode timer i skogen var det å slappe av. Jeg hadde masse jeg skulle gjøre, til og med skrevet liste, men jeg ble helt opphengt i å lage min egen garderobe løsning på skapnett.no. Haha. Kjempe gøy og litt skummelt, for det var like før det ble bestilt. Får nok vente litt til jeg får meg en jobb? På slutten i dag brå bestemte jeg meg for at vi skulle ommøblere. Min tålmodige samboer hjalp meg med det tyngste før han stakk til gutterommet?
Jeg håper dagen i morgen blir mer effektiv, lister er skrevet så det bør gå ganske greit.

Slitsomt med hund

Er du i tvil om du ønsker deg en hund? Tenker du mye på å skaffe deg en kompis i hverdagen? "Magen blir fortere mett, enn øynene" og desverre er det slik med dyr og. Altså lysten på dyr. Jeg har vert der selv og er der litt enda. Det er lett å glemme og lett å tru at det ikke er så ille som folk sier. Derfor skal du nå få de negative tingene med hund, som jeg har i hverdagen. Jeg orker ikke å skrive masse om begge sider, så nå blir det bare negativt. Husk. Jeg elsker hunden min, og ville aldri ha gitt han bort! 

1. Hår overalt!  Tenk deg at du nettopp har støvsugd og er ganske fornøyd med deg selv. Så kommer hunden som er glad for at støvsuger monsteret er borte. Du klapper hunden også skal du gå vekk. Hva trur du ligger på gulvet? mer hår som du akutatt har støvsugd vekk. Rister hunden seg eller bare beveger seg, detter det hår av. Har du en med masse hår, så kan det bli veldig mange hybelkaniner til slutt...

2. Snuta på bordet. Det er virkelig verre enn tigging synes jeg. Du kan ignorere tigging, men når hunden går på bordet for å lete etter noe godt å spise er det ikke lengre lett å overse. 

3. Gå inn på kjøkkenet. Jeg er oppvokst med å ikke ha hunden på kjøkkenet. Det har aldri vert lov og jeg ser virkelig ikke hvorfor han skal gå på kjøkkenet. 

4. Ikke adlyde kommandoer. Å gud.. Dette er til å bli sprø av. Ting han har vert flink med og kommandoer han har hørt og gjort, har bare dettet ut. Hvor ble av hunden som hørte? Vår hund er nå i den alderen hvor han hører det han vil høre, og det eneste han vil høre er "gå ut/tur", "være med", "mat". "Nei" er noe han virkelig ikke hører, selv om du skriker det ut eller sier det så bestemt og rolig som overhode mulig. Han ser du sier det, for han ser på deg, men gir deg rett og slett fingeren og sier "Shut up". 

5. Morgensturer. ÅÅ, som jeg lengter etter å våkne opp tidlig, ta på meg morgen kåpen, lage meg frokost og lunsj for så å sette meg i god stolen å våkne opp. Nå er det gi hunden mat, gå på bade selv å sette på linser for så å gå rett ut på tur. 

 

Et styr med katt i hus

Det å ha katt er virkelig ikke bare bare, spesielt når du liker å ha ting på en viss måte. For du skjønner, du som ikke har katt, katter liker å flytte på ting og da gjerne på en voldsom og knuselig måte... Derfor, hvis du ønsker deg katt synes jeg det er viktig at du vet om hvilke utfordringer det bærer med seg, sett fra mitt perspektiv, min erfaring og mening, ut i fra hva vår kjære Bella gjør.

1. Er det ikke plass så lager man plass. Dette gjelder gjerne på steder ho vil ligge, hopper opp eller rett og slett bare kjeder seg. Og det går utover alt av ting! Vi har et vindu i stua oppe som jeg har hatt to potteplanter i. Det er bare at i dette vinduet liker Bella å sitte for å se på alle fuglene ho kan fange. Når det blir kjedelig, går det da utover potteplantene. Det er som å se de videoene på youtube av katter som dytter på ting, ser på eieren som sier "nei", ser på tingen igjen og dytter ned ned. Haha. Det er grusomt gøy å se på de videoene, men ikke fult så gøy når det er din egen katt og går utover fine ting... 

2. Jord overalt.. Å ha planter er koselig, gir en god følelse og lager hjemme stemning. Men. Det ser ikke katten. Katten ser noe å dra utover hele gulvet og opp i møbler. Jord er nemlig fryktelig gøy å leke med og ta med seg. Ho gjør heldigvis ikke dette så mye lengre, men i starten var det hver dag. 

3. Kloring av møbler trur jeg er det nest verste jeg vet om å ha katt. Dette har blitt litt bedre etter som jeg har overvåket katten å sprutet på ho med vann, når ho har kloret på møblene. 

4. Markering i møblene er virkelig mitt verste mareritt. Ho hadde en menneske seng som ho tisset i daglig, så det var jo bare å kaste den.. Ellers har ho gjort fra seg i god stolen i stua.. Heldigvis var det størknet og mesteparten var på gulvet, noe på et teppe som lå i stolen, så det var lett å få det vekk og satte ikke merker.

iNGEN TVIL OM HVEM SOM ER "THE BOSS"

Les mer i arkivet » Januar 2019 » November 2018 » Oktober 2018